Jegor Zjukovs forsvarstale

Grunndykk

«Vi har glemt hva det vil si å elske»

I går, den 6. desember, ble 21 år gamle Jegor Zjukov dømt til tre års betinget fengsel (les om saken mot Jegor Zjukov her). At dommen ble betinget må tilskrives alle dem som har støttet Zjukov og uttalt seg offentlig mot denne saken. På vei ut av retten ble Zjukov møtt av en jublende forsamling som ropte «Russland vil bli fritt». Selv sa han at dommen ikke må oppfattes som noen seier. 

«Jeg oppfatter ikke en slik dom som noen seier. Jeg vet at jeg er uskyldig, og håper dere også er overbeviste om det. Vi må ikke oppfatte en betinget dom som frihet, det er uansett ikke en endelig seier. Mine venner, forsvar for politiske fanger som er urettferdig dømt kan ikke skilles fra politikk. Alt dette er politikk! De har forvandlet retten til et undertrykkelsesorgan. Vi må kjempe mot dette og kjempe med politiske midler. Jeg vil enda en gang takke dere alle samme for at dere har kjempet og for at dere er her. Det at jeg står her nå, og det som nå har skjedd, er takket være dere – det er deres fortjeneste. Takk!»

Den 4. desember holdt Zjukov en engasjert og sterk forsvarstale for retten, som har blitt delt på Runettet utallige ganger. «En fremragende tale av en fremragende russisk borger (…) som uten tvil kommer til å gå inn i historien» skrev advokat Maria Ejsmont på Facebook, og mange andre har brukt lignende ord. Russland på norsk har oversatt talen, hvor Zjukov blant annet beskriver sitt syn på Russlands framtid.

«Ikke bøy deg for despotene, kjemp for kroppens og sjelens frihet, og bygg et land hvor dine barn kan bli lykkelige»

Jegor Zjukov, 4. desember 2019

Oversatt fra Mediazona

Jegor Zjukov, oktober 2019
Bilde: Windgan,
via Wikimedia Commons

Først, ærede rett, vil jeg understreke at alt jeg har tenkt å si, har direkte sammenheng med denne prosessen. Jeg håper på deres godvilje, og at dere vil la meg få uttrykke alt det jeg ønsker å uttrykke. Jeg lover å ikke bruke lang tid.

Denne rettsaken har først og fremst dreid seg om ord og disse ordenes mening. Vi har drøftet konkrete fraser, språklige nyanser og tolkningsmuligheter. Jeg håper at vi har greid å bevise for retten at jeg ikke er ekstremist – både lingvistisk sett, og ut i fra sunn fornuft.

Men nå vil jeg komme inn på noe som er mer grunnleggende enn ords betydning – jeg vil fortelle om motivene for handlingene mine, da de sakkyndige også har uttalt seg om dem. Motivene mine er genuine og dyptfølte – det er de som får meg til å drive med politikk. Motiver som blant annet har fått meg til å lage videoer til kanalen Zjukovs blogg.

Historien om Jegor Zjukov

Grunndykk
Mediazona, 3. desember 2019
Darja Guskova

I dag startet rettssaken mot den 21-årige studenten Jegor Zjukov i Kuntsevskij bydelsrett i Moskva. Zjukov, som studerer statsvitenskap ved Moskvas økonomiske høyskole, ble pågrepet den 2. august, mistenkt for å ha deltatt i «masseopptøyene» i Moskva den 27. juli i sommer. En hel måned gikk uten at politiet greide å sikte ham for noe konkret, saken om «masseopptøyer» ble henlagt, og i stedet ble Zjukov siktet for «oppfordringer til ekstremisme» (Straffelovens § 280 andre ledd). Forsvarerne mener at dette har å gjøre med det politiske innholdet i videoene på Zjukovs populære YouTube-kanal.

Jegor Zjukov
Skjermdump fra YouTube

(I nesten 2,5 år har Jegor Zjukov drevet en politisk video-blogg på YouTube – Zjukovs blogg (Blog Zjukova), som han selv beskriver som «et kritisk blikk på Russlands politikk». Han understreker at det ikke bare handler om «hvordan vi skal beseire Putin, men også om det som må gjøres etterpå». Til nå har kanalen over 150 000 følgere. I februar 2019 kunngjorde Zjukov at han ville stille til valg til Moskva bystyre fra koalisjonen til Dmitrij Gudkov. Men fire måneder etterpå trakk han kandidaturet sitt, ettersom koalisjonen ikke hadde rukket å samle inn nok underskrifter.)

«Paragrafen om ‘masseopptøyer’, som forresten forutsetter voldshandlinger eller ildspåsettelser, brukes til å bure folk inne i fem år for slagord. Hvis ikke dét er en fullgod definisjon av ‘politisk undertrykkelse’, så vet ikke jeg. I maktapparatet er det full intern enighet. Enighet om at de ønsker å utslette oss alle sammen», sa Zjukov i en YouTube-video hvor han kommenterte de første arrestasjonene som kom i kjølvannet av 27. juli-demonstrasjonen. «Hvem skal vi sette vår lit til? Hvem skal hjelpe oss når disse vendepunktene i Russlands historie kommer? Ingen. Vi har bare hverandre».  

Lovforslag om vold i hjemmet møter motstand

Dypdykk

«Mange land som har innført en slik lov, tillater likekjønnede ekteskap og homoparader. Hvorfor komme til oss – til vårt tradisjonelle konservative land, som ifølge lederen vår har sin egen unike sivilisasjon – med verdier som er fremmede for oss? Det er vi imot» Andrej Kormukhin

Et forslag til lov om «forebygging av vold i nære relasjoner» har skapt stor debatt senhøstes. I november har både tilhengere av «tradisjonelle familieverdier» og motstandere av vold mot kvinner tatt til gatene for å markere sitt standpunkt. Under følger en kort beskrivelse av bakgrunn og status for dette lovforslaget, og deretter en lengre oversatt artikkel fra Current Time, som ser på kritikernes reaksjoner.

«For loven om vold i nære relasjoner! En lov som vil beskytte oss alle»
Bildet er tatt fra underskriftskampanjen for loven på Change.org (se nedenfor)

Lovforslaget om forebygging av vold i nære relasjoner

Det opprinnelige utkastet til ny lov ble utarbeidet av en initiativgruppe bestående av en rekke kvinneaktivister og jurister, med hjelp fra Duma-representant Oksana Pusjkina. Loven innebærer blant annet en utvidet definisjon av voldsbegrepet, ulike beskyttelsestiltak og et bedre hjelpeapparat for voldsofre. «Loven innfører et sett av beskyttelsestiltak som adskiller voldspersonen fra offeret når de iverksettes. Angriperen forbys å oppholde seg i nærheten av offeret, nærme seg arbeidsplassen og boligen hennes, og andre hyppig besøkte steder, slik at offeret skal slippe å løpe forslått og gråtende ut på gata, i bare tøflene og med telefonen i hånda uten å vite hva hun skal gjøre videre», heter det på initiativgruppas hjemmeside. 

I september undertegnet 73 organisasjoner et åpent brev med krav om at loven blir innført, og en underskriftskampanje til støtte for lovforslaget har i skrivende stund litt i underkant av 900 000 underskrifter. 

Putins gave til Krim og verden

Grunndykk

«Russland har trukket seg fra Genèvekonvensjonen» kunne man forrige uke lese i ukrainske aviser.

Det som egentlig har skjedd, er at Russland har trukket tilbake erklæringen* fra 1989 som Det øverste sovjet skrev i forbindelse med ratifiseringen av Tilleggsprotokoll I til Den fjerde Genèvekonvensjonen «om beskyttelse av sivile i krigstid». I erklæringen heter det det at Sovjetunionen anerkjenner den internasjonale granskingskommisjonens kompetanse, i henhold til punkt 2 i artikkel 90 i Tilleggsprotokoll I. Ifølge en ny føderal lov, signert av Putin den 12. november, gjelder ikke lenger denne erklæringen. Russland anerkjenner altså ikke kompetansen til Kommisjonen, som skal granske anklager om krigsforbrytelser og andre brudd på siviles rettigheter i internasjonale konflikter. I begrunnelsen heter det blant annet at Kommisjonen «ikke har oppfylt sin funksjon siden 1991», og at «faren for at ondsinnede stater kan misbruke Kommisjonens myndighet til politiske formål, har økt betraktelig».

Illustrasjonsbilde: Vladimir Putin under BRICS-toppmøte i Brasil november 2019
Bilde: Palácio do Planalto, via Wikimedia Commons

Antagelig håper russiske myndigheter at dette vil vanskeliggjøre eventuelle granskinger av russiske krigshandlinger i Syria eller Ukraina. I henhold til det nevnte punkt 2 i artikkel 90 må nemlig «de høye kontraherende parter» anerkjenne Kommisjonens kompetanse før en gransking kan igangsettes.

Den russiske historikeren Andrej Zubov skrev en kommentar om dette på Facebook i oktober, dagen etter at Putin hadde lagt fram forslaget for Statsdumaen.

Dommen i Hizb ut-Tahrir-saken: «Undertrykkelsesmaskinen går for full guffe»

Grunndykk

76 års fengsel under strengt regime

Krym.Realii, 13. november 2019

Jelena Removskaja

«Hvis andre lands regjeringer får vite om denne situasjonen, om menneskerettighetsbruddene, så blir de nødt til å reagere mot Russland – politisk, økonomisk eller på andre måter. Det kan gi resultater» Maria Gurjeva fra Amnesty

En militærdomstol i Rostov-na-Donu dømte i forrige uke seks krimtatarer fra Jalta til sammenlagt 76 års fengsel for å ha vært involvert i Hizb ut-Tahrir, som er forbudt i Russland som en terrororganisasjon. De domfelte er Muslim Aliev (19 års fengsel), Inver Bekirov (18 år), Emir-Usein Kuku (12 år), Vadim Siruk (12 år), Arsen Dzjepparov (7 år) og Refat Alimov (8 år).

Alle de seks ble arrestert i Jalta mellom februar og april i 2016. Muslim Aliev er dømt for «organisering av en terrororganisasjon», resten – for «deltakelse i en terrororganisasjon». I tillegg er alle dømt for «forberedelse til en voldelig maktovertagelse». Alle de tiltalte sa i retten at de mener dommen er politisk og religiøst motivert, og beskrev seg selv som politiske fanger.  

På plakaten står det: «Ned med russisk bestillings-TV. Stopp Rossia 24! Slutt å lyve!»
Bilde: Skjermdump fra Krym.Realiis video, se nederst i innlegget

Like før domsavsigelsen publiserte formannen for krimtatarenes øverste politiske organ Mejlis, Refat Tsjubarov, en video hvor han oppfordrer innbyggerne på Krim til solidaritet med de domfelte:

«Det fins folk på Krim som er redde for alt. De tenker: ‘Det kommer ikke til å skje med meg, men med andre. De har vel gjort noe som myndighetene ikke liker, men jeg skal være forsiktig.’ Til slike mennesker vil jeg si: ‘Dere må ikke narre dere selv.’ Hvis vi ikke får gjort slutt på okkupasjonen, kommer de garantert til å komme etter dere. For de russiske okkupantene dømmer ikke folk fordi de er skyldige, men fordi de er krimtatarer. De dømmer folk for å skremme alle andre krimtatarer, alle etniske ukrainere og alle som ikke anerkjenner den russiske okkupasjonen.» 

Presset mot russiske NGOer øker

Grunndykk

I løpet av det siste året har «sensurorganet» Roskomnadzor anmeldt menneskerettsorganisasjonen Memorial og International Memorial 20 ganger for brudd på loven om utenlandske agenter, og de siste månedene har organisasjonen blitt bøtelagt med totalt 1 400 000 rubler, skriver Novaja Gazeta. Ifølge loven må organisasjoner som har fått agent-status fra Justisdepartementet, merke alle sine plattformer og publikasjoner med en «utenlandsk agent»-merkelapp, ellers risikerer de bøter, eventuelt tvungen avvikling. I oktober ble stiftelsen Public Verdict bøtelagt med 650 000 rubler for samme lovbrudd, og 1. november besluttet Høyesterett at organisasjonen For menneskerettighetene skal avvikles.

Aleksandr Tsjerkasov er leder for Memorial, som russiske myndigheter har gitt merkelappen «utenlandsk agent». I et intervju med Novaja Gazeta forteller han om hvordan presset mot organisasjonen har økt siden 2000-tallet. 

Skjermdump fra YouTube, intervju med Aleksandr Tsjerkasov på TV-kanalen RTVI i 2018

«Problemene for Memorial begynte i 2005-2006 – den første bølgen av forfølgelser mot ikke-statlige organisasjoner begynte med at reglene for registrering og regnskapsføring ble skjerpet. Det gjorde at det ble færre registrerte organisasjoner», sier Tsjerkasov, og forklarer at disse innskjerpingene ble innført på grunn av oransjerevolusjonen i Ukraina, som russiske politiske strateger fikk politikerne til å tro at det måtte stå amerikanske krefter bak. «Så de begynte å slåss mot en innbilt trussel som de selv har diktet opp.»

Tilstander à la Paris

Grunndykk

Dokumenter bekrefter kontakt mellom russiske myndigheter, «de gule vestene» og tyske nasjonalister

The Insider, 18. november 2019

The Insider har fått tilgang til dokumenter som bekrefter at Kreml har tett kontakt med politikere som støtter opposisjonsbevegelsen «de gule vestene» i Frankrike og ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland. I flere brev ber lederen for Dumaens utenrikskomité Leonid Slutskij (som er bedre kjent for seksuell trakassering) russiske konsulater om å utstede visum til en rekke europeiske politikere. Blant disse er ni tyskere, 25 franskmenn, i tillegg til borgere av Spania, Italia, Lativa og andre land.

Gilets jaunes-grafitti
Bilde: Ithmus, via Wikimedia Commons

Øverst på lista over inviterte franskmenn er Michel Jacques Larive, som er medlem av det marginale partiet Det ukuelig Frankrike (La France insoumise), samfunnsaktivist Maxime Antonio Raynald da Silva og André Monier Guy – alle tre er kjente for å delta i og organisere protestbevegelsen «de gule vestene», som jevnlig lager gateopptøyer i Frankrike (noe Vladimir Putin nevnte i en diskusjon med presidentens menneskerettsråd: «Vi vil jo ikke ha slike tilstander som det som skjer i Paris»). 

Som det fremgår av invitasjonen, vil Slutskijs stiftelse ta seg av alle utgifter. (I følge invitasjonene skulle gjestene «delta i samtaler om gjennomføringen av humanitære og veldedige prosjekter og av 'Den russiske fredsstiftelsens' programmer». Brevene er datert oktober 2018. Se originalartikkel for bilder, o.a.) 

Øverst på lista over inviterte tyskere er Bundestag-representant fra ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland Kay Gottschalk og partifunksjonær Corina Bülow fra samme parti.

«Hva skjer i russisk media i dag? Jeg kaller det samizdats renessanse»

Grunndykk

Valerij Potasjov har skrevet fra Svarte natta i Tromsø, hvor Roman Badanin snakket om den uavhengige journalistikkens framtid i Russland og verden, og Ivan Golunov fortalte om straffesaken mot ham og den påfølgende støttekampanjen for ham, som skjedde i sommer.

Forrige helg gikk journalistkonferansen Svarte natta av stabelen i Tromsø. Til stede var flere russiske journalister, deriblant Valerij Potasjov fra Karelen. I en kommentar i den petrozavodskbaserte nettavisen Stolitsa na Onega har han skrevet om noe av det som gjorde mest inntrykk på ham under konferansen. Russland på norsk har fått tillatelse av Potasjov til å legge ut teksten i norsk oversettelse.  

Den uavhengige journalistikken i Russland har vist veien til samizdat

Stolitsa na Onega, 11. november 2019

Valerij Potasjov

Roman Badanin på Svarte natta
Bilde: Valerij Potasjov

Ved inngangen til den lange polarnatta finner den tradisjonsrike journalistkonferansen, med det passende navnet Svarte natta, sted i den norske byen Tromsø. Blant de spesielt inviterte gjestene er eminente journalister fra mange verdens land, som for det meste driver med undersøkende journalistikk eller har høstet berømmelse for sine oppsiktsvekkende avsløringer.

For to år siden fikk jeg gleden av å treffe Novaja Gazetas sjefsredaktør Dmitrij Muratov på denne konferanse. Blant dem som kom til Tromsø i år, var grunnleggeren av nettstedet Projekt Roman Badanin og gravejournalist Ivan Golunov, som i sommer ble arrestert på falske anklager om narkotikaomsetning, noe som vekket en voldsom protestkampanje over hele landet.

Russiske bloggere kan bli oppført som utenlandske agenter

Grunndykk

Roskomsvoboda, 8. november 2019

Enkeltpersoner som formidler informasjon i Russland, samtidig som de mottar penger fra utlandet, kan få status som utenlandske agenter. Dette ifølge en ny lov som kan bli vedtatt innen årets slutt.

Andrej Klimov, 2017
Bilde: Føderasjonsrådets pressekontor
Via Wikimedia Commons

Når lovforslaget om å innføre bøter for brudd på retningslinjene for medier som er erklært som utenlandske agenter, skal opp til andre behandling, vil
det i tillegg inkludere en regel som gjør at også enkeltpersoner kan erklæres som utenlandske agenter. Dette forteller Andrej Klimov, som leder Føderasjonsrådets midlertidige komité for beskyttelse
av statssuverenitet.

«Det er ikke bare snakk om innehavere av en eller annen nettressurs, men også de som formidler informasjon til
et ubegrenset publikum, inkludert på internett. Og som samtidig mottar penger fra utlandet», sa Klimov.

Han forklarer at det ikke er viktig hvor pengene kommer fra, poenget er at det er utenlandske midler.

Ifølge Klimov vil de som faller inn under den fremtidige loven, kun «bli belemret med noen spesifikke krav» – de må registrere seg hos Justisdepartementet og føre regnskap:

«På nåværende stadium vil vi ikke innføre noen straffetiltak, selv om en rekke andre stater har dette. For øyeblikket er ikke det en mulighet som vi vurderer ettersom vi regner staten vår for mer human enn de løsningene som våre motstandere har innført*.»

Dagen for nasjonal enhet

Grunndykk

Hva markerer vi egentlig den 4. november?

Ekho Moskvy, 4. november 2019

Historiker Tamara Ejdelman

Da Dagen for nasjonal enhet ble innført som offisiell høytidsdag, syntes det temmelig opplagt at det bare var en kompensasjon for den avskaffede høytidsdagen den 7. november*. Men den nye festdagen har allerede fått sine tilhengere og motstandere, den assosieres med de beryktede nasjonalistiske marsjene – både lovlige og ulovlige, og er i ferd med å bli en viktig begivenhet i starten av november. Så hva er det egentlig vi markerer denne dagen?

Polakkene overgir Kreml til fyrst Pozjarskij, Ernst Lissner

Kopi av ikonet Vår frue av Kazan

Vi markerer seieren som Minin og Pozjarskij sikret med sin frivillige hær i 1612, da de slo polakkene og besatte en stor del av Moskva. Den polske garnisonen søkte tilflukt i Kreml, men kapitulerte etter kort tid. Etter juliansk kalender ble seieren riktig nok sikret den 22. oktober, som etter gregoriansk kalender på 1600-tallet er den 1. november. Helligdagen den 4. november er dermed til dels en feiring av ikonet Vår frue av Kazan, som kirka etter gammel stil markerer den 22. oktober, som altså er den 4. november etter ny stil**.

Det er ikke så enkelt å skjønne seg på dette kronologiske krøllballet, men så er det vel heller ikke det som er det aller viktigste å diskutere på en slik dag. Hvorfor heter det Dagen for nasjonal enhet? Åpenbart fordi kjøpmannen fra Nizjnij Novgorod, Kuzma Minin, og fyrst Dmitrij Pozjarskij samlet seg en hær som bestod av mennesker fra «hele den russiske jord». Men var det virkelig en enhet? Hvorfor gikk da Den første frivillige folkehæren i oppløsing? Hvorfor drepte kosakkene Prokopij Ljapunov, som var en av hærførerne for de adelige styrkene? Hvorfor ville ikke de som kom sammen med Minim og Pozjarskij, slå leir ved siden av kosakkene?

«De sa de skulle voldta meg. Hva skulle jeg gjøre?»

Grunndykk

For to uker sider skjøt og drepte en russisk vernepliktig soldat åtte andre medsoldater på en militærbase i Øst-Sibir. I tillegg ble to soldater såret. Telegram-kanalen Baza har publisert deler av gjerningsmannens forklaring, hvor han begrunner handlingen sin med at de eldre soldatene hadde truet med å voldta ham. Les forklaringen hans nedenfor.

I den russiske hæren er dedovsjtsjina, veteranvelde eller «bestefarstyre», et stort problem. Det betegner en sosial hakkeorden der mer erfarne vernepliktige mobber og mishandler rekrutter. Rekruttene må typisk utføre nedverdigende tjenester og utsettes for vold, noen ganger med døden til følge.

Det russiske forsvarets våpenskjold
Via Wikimedia Commons

Ramil Sjamsutdinov forklarer hvorfor han drepte åtte medsoldater på en militærbase i Transbajkal

Baza, Telegram, 6. november 2019

Den 25. oktober åpnet menig Ramil Sjamsutdinov ild mot flere medsoldater på militærbase Nr. 54160 i Transbajkal. Åtte personer mistet livet, og to ble hard skadd. Sjamsutdinov ble pågrepet umiddelbart.

Russiske skolelever om politikk, sex og karriere

Grunndykk
Russiske skolelever er «mer opptatt av miljøproblemer, mer tolerante når det gjelder sex før ekteskapet og LHBT, fokusert på karriere og inntekt, og lite interessert i innenrikspolitikk». Slik oppsummerer Novaja Gazeta (NG) funnene i den ferske elevundersøkelsen «Russiske skolelever: politiske, seksuelle og karrieremessige preferanser», som er gjennomført av byrået Mikhailov i Partnjory. Analitika. Over 1000 respondenter mellom 10 og 18 år har deltatt i undersøkelsen.

Illustrasjonsbilde: Fra Likestillingsmarsjen i Moskva, 2012
"Like rettigheter - kompromissløst!"
Bilde: Tribuna, via Wikimedia Commons

Skole

NG skriver at 59 % av de spurte syns skoleutdanningen i Russland er like god som eller bedre enn i andre land. Elevene peker blant annet på bruk av moderne tekniske hjelpemidler og god undervisning i fagene. Samtidig ønsker over halvparten av respondentene endringer i eksamenssystemet, i læreplanene, i undervisningsmetodene og i lærernes holdning til elevene.

«Ikke glem Beslan»

Dypdykk

«Vi er i Nord-Ossetia, en liten republikk helt sør i Russland. For femten år siden var dette åstedet for den verste terroraksjonen i Russlands historie. Den 1. september, midt under feiringen av første skoledag, inntok terrorister skole nr. 1 i Beslan. Over 1000 mennesker ble tatt som gisler. I tre dager ble de holdt fanget uten mat og vann i en innstengt og trang gymsal behengt med eksplosiver. Da russiske styrker stormet skolen den tredje dagen, ble flesteparten av gislene satt fri. Men 334 mennesker omkom. Av dem var 186 barn.

Det er laget mange filmer om Beslan, men det er ingen grunn til ikke å minnes tragedien igjen. Når man setter seg inn i det som skjedde, får man lyst til å skrike og gråte av redsel, sinne, medfølelse og smerte. I denne filmen vil vi vise mennesker som fortsetter å leve normale liv til tross for hvor hardt terroren rammet dem. Vi vil vise at Beslan ikke bare er et mareritt fra 2004, men også svært sterke mennesker som i femten år har kjempet tappert for sin egen helse og lykke. Jo oftere og jo høyere vi snakker om Beslan, jo bedre.  

Vårt resonnement er som følger: En gang i tiden begikk staten noen feilgrep som endte i tragedie. Nå må staten gjøre alt den kan for å ta seg av dem det gikk ut over. Bare på denne måten kan staten gjøre seg fortjent til folks tilgivelse, og siden – deres tillit. Gjør staten alt den kan for å få tilgivelse? Gjør staten alt den kan for å få tillit? Eller er der noen som skyr dette temaet og som gjør alt de kan for å unngå det?»

***

Slik innleder Jurij Dud sin tre timer lange film Ikke glem Beslan (Beslan. Pomni) om terroraksjonen i Beslan i 2004. Samtidig vises bilder av en soldat som bærer et spedbarn ut av skolebygningen, av gymsalen som er omgjort til minnested fylt med bilder, blomster og kosedyr, av de røde gravene i Englebyen. Til slutt ser vi murvegger fulle av kulehull og graffiti: «Barna er i vår hjerter.» «Hele verden sørger.» «Evig minne. Evig liv.»

«Bror, vi husker» 

Filmen, som nesten utelukkende består av intervjuer med overlevende, journalister og politikere, dreier seg omkring to hovedspørsmål: Hva skjedde egentlig i Beslan for femten år siden, og hvordan har de overlevende det i dag. Dud lar seerne komme nært innpå menneskene han intervjuer ved at han lar dem snakke ut, nøle og forklare seg, uten spesielle effekter eller kryssklipping. Journalister og aktivister har i årevis gransket omstendighetene rundt hendelsene i Beslan, og hundrevis av artikler har blitt skrevet om temaet. Mange har tilbakevist den offisielle versjonen og kritisert myndighetenes håndtering av krisen. Så det er for så vidt ikke noen ny informasjon her. I Duds film er det imidlertid de overlevende som får det overordnede fokuset, og Dud stiller først og fremst spørsmål ved statens ansvarsfølelse overfor dem som ble rammet av terroren, som staten ikke greide å beskytte.

Oxxximiron om Moskva-saken

Grunndykk

Den for lengst fallitterklærte «Moskva-saken» vil ingen ende ta. De siste dagene har seks nye unge menn blitt siktet for vold mot politiet under demonstrasjonen i Moskva 27. juli. I går ga byretten i Moskva en lavere domstol medhold i avgjørelsen om å forlenge husarresten til Jegor Zjukov og varetektsfengslingen av Samariddin Radzjabov. Begge er satt i arrest til 27. desember. Radzjabov er siktet for vold mot politiet, for å ha kastet en plastflaske på en politimann. Zjukov er siktet for ekstremistiske YouTube-videoer.   

Skjermdump fra Novaja Gazetas video (se video nedenfor)

En av de mange som har tatt til motmæle mot denne søkte straffesaken, er Oxxximiron, kanskje Russland største rapper. I går var han i retten for å vise sin støtte til Zjukov og Radzjabov.

På vei ut av rettssalen lovte Oxxximiron å gjøre en innspilling sammen med Radzjabov, som selv rapper under artistnavnet MarDD.

Oxxximiron: «Hvem har du lyst til å spille inn rap med?»

Radzjabov: «Med deg!»

Oxxximiron: «Seriøst? Mener du det?»

Russiske prester med bønneopprop mot Moskva-saken

Grunndykk

Over 120 russisk-ortodokse prester har signert et opprop som ber russiske myndigheter om å stoppe straffeforfølgelsen av demonstranter (og ikke-demonstranter) i den såkalte Moskva-saken. Oppropet ble publisert tirsdag 17. september på det uavhengige ortodokse nettstedet Pravoslavie i mir (Ortodoksi og verden). Minst seks personer har allerede blitt dømt til fengselsstraffer, og flere venter på å bli stilt for retten (se detaljer nederst i innlegget). Etter presteoppropet har mange fra andre yrkesgrupper også gått sammen om liknende uttalelser (linker nederst i innlegget).

«Avskrekkelse kan ikke danne grunnlag for et samfunn av frie mennesker om elsker hverandre»

Pravoslavie i mir, 17. september 2019

«Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.» Mika 6.8

Russisk-ortodoks kirke i Berdsk, eget bilde

For å oppfylle vår pastorale plikt til å gå i forbønn for fanger, mener vi, prester i Den russisk-ortodokse kirke, hver og en i sitt eget navn, at det er vår plikt å uttrykke vår overbevisning om behovet for å overprøve fengselsdommene som er tilkjent en rekke personer i «Moskva-saken».

En av de dømte er Konstantin Kotov, som uten å ha begått noen voldelige handlinger verken mot offentlige tjenestemenn eller andre personer, har fått en usedvanlig streng straff. Hans eneste «forbrytelse» var å gå i forbønn for andre fanger, og det utelukkende med fredelige midler. Det smertet oss å høre at en av bevisgjenstandene, som ble beslaglagt hjemme hos ham, var en hjemmelaget plakat med ordene til protoiereus Aleksandr Men: «Barmhjertighet er det vi kaller til», sammen med en oppfordring om å utveksle fanger med Ukraina. I dag, 29 år etter det uoppklarte drapet på fader Aleksandr, er disse ordene fortsatt aktuelle og lyder som en bebreidelse av vårt hardhjertede samfunn. Fangeutvekslingen mellom Russland og Ukraina, som fant sted etter dommen mot Konstantin Kotov, hadde Den russisk-ortodokse kirkes fulle støtte. Å bedømme det som en oppfordring til ulovlige handlinger er absurd. 

«Jeg ber dere innstendig om ikke å tie»

Grunndykk

For noen dager siden ble journalist og YouTuber Jurij Dud tildelt mannebladet GQs pris for «Årets skjermfjes». Dette er tredje gangen Dud vinner denne prisen. Han valgte å bruke overrekkelsen til å si noen ord om den politiske situasjonen i landet.

Jurij Dud, skjermbump fra YouTube

Dud har bemerket seg den siste tiden med en tre timer lang dokumentar om GULag (se link til filmen med engelske undertekster nederst i innlegget). Han bestemte seg for å dra til Kolyma og spille inn filmen etter en meningsmåling som viste at bare litt over halvparten av unge mellom 18-24 år hadde hørt om Stalins forfølgelser. Dud er ellers kjent for å ha intervjuet mange kjente russiske personligheter på YouTube-kanalen sin vDud, som har nesten seks millioner følgere. Nylig fikk han også mye omtale for en tre timer lang intervju-film om terroren i Beslan. I sommer bemerket Dud seg dessuten som en av «kjendisene» som deltok på protestene i Moskva. 

«Den som har hode og hender, vil aldri dø av sult og kjedsomhet»

Jurij Dud, 10. september 2019

Nå kommer dere til å tro at jeg har mista heilt bakkekontakten og begynt å forkynne for dere. Men dette må ikke oppfattes som noen forkynnelse. Tenk heller på det som et ønske jeg har, eller kanskje en bønn. Ja, bønn er faktisk mer presist. For selv om jeg har rundet tredve, er jeg likevel, så vidt jeg vet, yngre enn de fleste i denne salen.

Fem års fengsel for en tvit

Dypdykk

Dmitrij Dubrovskij om tvilsomme sakkyndige vurderinger av ekstreme ytringer i russisk rett

I 2012 sa Dmitrij Peskov at politiet kunne «kline levra til demonstrantene utover asfalten». «Men det var ingen som tenkte på å stille han til ansvar for en uttalelse som oppfordret til vold mot ‘demonstranter’ som en sosial gruppe. Den russiske presidentens pressetalsmann kan da virkelige ikke være ekstremist? For ekstremister er de som tvitrer og skriver på internett, det er per definisjon ‘opposisjonen’, altså i praksis alle som på en eller annen måte kritiserer øvrigheten», skriver Dmitrij Dubrovskij.

 
«Opposisjonslever», av Sergej Jolkin for polit.ru

I Russland skal det absurd lite til for å bli dømt for ekstreme ytringer på nettet. I en artikkel i Novaja Gazeta forteller Dmitrij Dubrovskij om utstrakt bruk av svært tvilsomme sakkyndige vurderinger i russisk rett, og om hvordan russisk ekstremismelovgivning åpner for at både politiet og myndighetene forøvrig kan kvalifisere som «sosiale grupper». I forrige uke ble 30 år gamle Vladislav Sinitsa dømt til fem års fengsel for ekstremistisk tvitring. Til grunn for tiltalen lå nettopp en slik sakkyndig vurdering som Dubrovskij snakker om.

Dette dypdykket tar først for seg saken mot Sinitsa og opptakten til den, hvor mesteparten av stoffet er hentet fra en artikkel i Mediazona. Deretter følger en gjennomgang av poengene til Dubrovskij, med eksempler fra liknende straffesaker.

Dmitrij Dubrovskij er doktor i historie, dosent ved økonomihøyskolen i Moskva og vitenskapelig ansatt ved Senter for uavhengig samfunnsforskning (siste er erklært «utenlandsk agent»).

Et minutts stillhet

I midten av juli ble det kjent at over 50 uavhengige politikere ikke fikk lov til å stille til valg til Moskva bystyre. Opprørte velgere, som hadde mistet muligheten til å stemme på sin kandidat, tok til gatene i protest.

På en av disse demonstrasjonene, den 17. juli, gikk en ung mann i grå dress opp på talestolen og presenterte seg som Maks Steklov. Han hevdet å være journalist fra den opposisjonelle nettavisen MBK Media, noe han ikke var. Den unge mannen minnet om at det denne dagen var fem år siden MH17-nedskytningen over Donetsk i Ukraina, og ba om et minutts stillhet for å minnes de omkomne og andre ofre for russiske krigshandlinger:

Mikhail Dmitriev om protestene i Moskva

Grunndykk
Tidligere visefinansminister Mikhail Dmitriev mener sommerens demonstrasjoner i Moskva viser at politiske rettigheter har fått høyere prioritet i Russland.

«Kravet om frihet til å uttrykke seg har begynt å ta over for kjøleskapet og TV’en»

Current Time, 9. september 2019

Mikhail Dmitriev

I går var det valg i Russland. Ifølge de foreløpige valgresultatene vil alle sittende og fungerende regionlederne som har stilt til valg, gå ut som vinnere. Som for eksempel i Sankt Petersburg hvor valgets vinner blir sittende guvernør Aleksandr Beglov, som i innspurten av valgkampen flere ganger har blitt beskyldt for fusk.

I Moskva kommer systemopposisjonen – kommunistpartiet (KPRF), Jabloko og Rettferdig Russland – til å få 20 mandater. De resterende 25 plassene går til regimevennlige kandidater.

Mikhail Dmitriev er sosiolog, økonom og tidligere medlem av forskningsrådet ved Carnegie-senteret i Moskva. I et intervju med Current Times forteller han om hvorfor mange sammenlikner protestene i opptakten til valget med Bolotnaja-protestene.

«Slutt å lyve», «Jeg har rett til å stemme på min kandidat»
Bilde: Ilja Varmalov, via Wikimedia Commons

I pressen kaller man Dem ofte for eksperten som forutså Bolotnaja. Tror De at valget 2019 kan bli en liknende katalysator som valget i 2011 (i desember 2011 var det valg til Statsdumaen).

Ikke foreløpig. Selv om protestene ikke egentlig hadde en lokal agenda, de handlet ikke om spørsmål knyttet til byutvikling eller andre Moskva-saker, men om overholdelse av demokratiske rettigheter og friheter, altså gikk agendaen på et føderalt plan. Men likevel oppfatter befolkningen at det handlet om lokale saker. 

«Sivilsamfunnet har begynt å tro på handling»

Grunndykk

Søndagens bystyrevalg i Moskva viste seg å bli et lite protestskred. Styringspartiet Forent Russland, som fra før hadde et overveldende flertall på 85 %, mistet nesten en tredjedel av mandatene til den såkalte systemopposisjonen – kandidater fra kommunistpartiet, Jabloko og Rettferdig Russland. Dette var kandidater som Navalnyj anbefalte å stemme på i sin «stem smart»-kampanje. Redaktør for MBK Media, Sergej Prostakov, skriver om hvorfor han mener kampanjen virket, og om hvordan sommerens protester i Moskva har styrket sivilsamfunnet i den russiske hovedstaden.

Hvorfor fungerte «stem smart»-kampanjen?

MBK Media, 9. september 2019

Sergej Prostakov

Fra demonstrasjonen på Sakharov-prospektet 10. august
Bilde: putnik, via Wikimedia Commons

Navalnyj og hans likesinnede har gjort noe riktig. Selv om de kanskje ikke burde ta det historiske protestvalget i det russiske fjerne Østen* til inntekt for seg, slik de prøver på, er det nettopp Navalnyjs fortjeneste at «stem smart»-kampanjen har gitt resultater i Moskva. Når hadde vi sist en slik valgnatt? I 2011! Da sa Navalnyj: Stem på hvilket parti som helst, bare ikke på partiet for «kjeltringer og tyver». Det han sa, traff tidas krav. Mens velgerboikotten i 2016 og 2018 feilet fullstendig, har Navalnyj truffet igjen.

Å stemme eller ikke stemme

Grunndykk

Navalnyjs valgkampstrategi «Stem smart» splitter opposisjonen

«Vi går sammen i kampen mot monopolet til Forent Russland»

«Vi er lei av Forent Russland. Dette partiet har et overveldende flertall i alle parlamenter, fra de regionale til det føderale. Det er urettferdig og er ikke i samsvar med folkets vilje. Vi ønsker at de som har andre synspunkter, også skal ha representasjon i politiske organer. Forent Russlands monopol ødelegger landet vårt.

Hvordan skal vi vinne?

Forent Russland vinner fordi våre stemmer spres mellom ulike kandidater. Hvis vi blir enige om å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russland, vil han/hun vinne, og Forent Russland vil miste et mandat. Vi har definert hvem som er den sterkeste motkandidaten kun basert på resultater fra tidligere års valg og løpende meningsmålinger, uten å ta hensyn til ideologiske preferanser.»

Fra nettsiden «Stem smart» (Umnoje golosovanie)

Gjør Medvedev trist. Gjør et smart valg

I morgen er det lokalvalg i Russland. Allerede i fjor høst lanserte Aleksej Navalnyj sitt forslag til valgkampstrategi for opposisjonen. Målet er å knuse styringspartiet Forent Russlands «monopol» i lokale styringsorganer. Den opprinnelige planen var å få stemt inn så mange uavhengige kandidater som mulig, som skulle overta mandater fra Forent Russland. Men siden alle opposisjonelle politikere har blitt utestengt fra i stille til valg til nytt bystyret i Moskva, har Navalnyj lansert en alternativ strategi. Den går ut på å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russlands kandidat i hver av de 45 valgkretsene. På nettsiden «Stem smart» kan velgerne gå inn og finne den kandidaten som Navalnyj og hans team anbefaler å stemme på. Med denne typen samkjørt stemmegivning håper Navalnyj at Forent Russland vil miste flertallet i bystyret.

«Poenget er ikke hvem som kommer etter Putin, men hva»

Grunndykk

Ilja Jasjin avsoner nok en administrativ straff for organisering av demonstrasjoner. Fra fengselet skriver han stadig Facebook-innlegg om sine møter med maktapparatet. I går traff han en politimann som viste en positiv nysgjerrighet for Jasjins politiske synspunkter, og de fikk en ganske interessant samtale.  

Facebook, 5 september 2019

Ilja Jasjin

Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013
Bilde: Night Rain 5, via Wikimedia commons

Vanligvis blir jeg fraktet i fangebil når jeg skal til ankemøte i byretten. Det er ikke behagelig: Man må sitte på en trebenk, og hver gang det er en hump i veien, får du et slag i ryggen.

På tirsdag sendte de i stedet en personbil med blålys og et par intelligente politivakter. Veldig høflige karer.

«Ilja, vi har litt tid før retten», sa en av dem. «Er det greit hvis vi plukker opp en kollega på veien?»

Kollegaen viste seg å være en fenrik [praporsjtsjik] som hadde fått motorstopp. Han måtte hentes på verkstedet og skysses til en politistasjon som lå på veien til retten.

«Hei der, jeg er Zjenja», sa fenriken og hilste på meg mens han satte seg i forsetet. «Jeg har sett videoene dine på YouTube.»

Sergej Smirnov om Moskva-saken

Grunndykk

Vendingene i den såkalte Moskva-saken går i rasende fart. Allerede i går kom de to første dommene: Daniil Beglets og Ivan Podkopajev ble dømt til henholdsvis to og tre år for vold mot politiet. I dag falt dommen mot Kirill Zjukov, som fikk tre års fengsel. To andre rettssaker, mot Kotov og Kovalenko, er i gang, og vil antagelig også avsluttes om kort tid. Aktor har lagt ned påstand om fem år for Kovalenko, som vil være en svært streng straff.

Dette er sakene som gjelder vold mot politiet. Men når det gjelder siktelsene etter paragraf 212 om «masseopptøyer», ser alt ut til å falle fisk. For i går kom også den gledelige nyheten om at siktelsene mot Abanitsjev, Konon, Barabanov og Kostenok er frafalt, og at Jegor Zjukov og Sergej Fomin har blitt overført fra varetekt til husarrest. Siktelsen om masseopptøyer mot Zjukov er også frafalt, i stedet er han siktet for ekstremisme. 

Sjefredaktør for Mediazona, Sergej Smirnov, tror Moskva-saken kommer til å bli henlagt på grunn av all harmen den har vagt i samfunnet, og på grunn av den nye ekstremismesiktelsen mot Jegor Zjukov. Følgende er sakset og oversatt fra en video som Mediazona la ut i går hvor Smirnov reflekterer over dagens hendelser. 

«Jo mer vi viser at vi er opprørt, jo flere underskriftskampanjer vi lager, jo mer vi demonstrerer, jo oftere vi er med på rettsmøter, jo større blir kostnadene for styresmaktene»

YouTube, 3. september 2019

Sergej Smirnov

Sergej Smirnov, skjermdump fra YouTube

«Dette er veldig viktig. Hvorfor har Moskva-saken raknet? Alle har hørt at Jegor Zjukov [og fire andre] ikke lenger er siktet for masseopptøyer, og det forteller oss at Moskva-saken om masseopptøyer kommer til å bli henlagt. Dette er helt garantert en politisk beslutning. Den første politiske beslutningen var å reise straffesak om masseopptøyer. Det var borgermester Sergej Sobjanin som først snakket offentlig om denne saken i begynnelsen av etterforskningen.

Jegor Zjukov: «Drønnet fra dørklokka delte livet mitt inn i et ‘før’ og et ‘etter’»

Grunndykk

I går kom meldingen om at politiet har frafalt siktelsen mot Jegor Zjukov i Moskva-saken. Zjukovs advokat Ilja Novikov fortalte på radiostasjonen Moskvas ekko at etterforskerne har innrømmet å ha tatt feil person. Mannen på videoen som «dirigerer» folkemassen under demonstrasjonen i Moskva 27. juli, var ikke Jegor Zjukov, men en annen ung mann.

I stedet er Zjukov nå blitt siktet etter ekstremismeparagrafen for oppfordringer til «å styrte den konstitusjonelle orden», skriver Novaja gazeta. Dette bygger på funn som etterforskerne mener å ha gjort i fire av YouTube-videoene hans. Zjukov slapp i går ut etter en måned i varetekt, og er satt i husarrest. 

For noen dager siden publiserte Moskvas ekko og Novaja Gazeta et brev som Jegor Zjukov skrev fra varetektscella. Her forteller han om erfaringer og innsikter han har gjort seg i møte med det russiske maktapparatet.

Jegor Zjukovs brev

Ekho Moskvy, 31. august 2019

Jegor Zjukov

Jegor Zjukov, skjermdump fra YouTube

«Maktskiftet i Russland kommer til å likne veldig på min arrestasjon. Det var natt til 3. august – den lengste dagen i mitt liv var endelig over og jeg kunne legge meg på den harde trebrisken inne på varetektscella – at likheten mellom disse to fenomenene plutselig stod krystallklart for meg. Og mens cellekameratene mine – en ung gutt og en middelaldrende mann som kan havne i fengsel for ran – lå og drømte, antagelig om frihet, drev den slitne hjernen min og tegnet paralleller.

«Masseopptøyene» i Moskva

Dypdykk

Hvem er de siktede i Moskva-saken?

Det er gått en måned siden den russiske etterforskningskomiteen gav seg i kast med å etterforske de påståtte masseopptøyene* som angivelig gikk for seg i Moskva lørdag 27. juli. Til nå har 15 unge menn blitt siktet for alvorlige lovbrudd i forbindelse med protestene som har pågått i den russiske hovedstaden i sommer. Russland på norsk har dykket i sakene, og forklarer nedenfor hvem de siktede er og hva de anklages for. Hovedparten av stoffet er hentet fra nettstedet Mediazona, som for tiden jobber nesten utelukkende med denne såkalte Moskva-saken.

Sammenstøt mellom politi og demonstranter under demonstrasjonen i Moskva 27. juli
Bilde: Ilja Varlamov, via Wikimedia Commons

Bakgrunn for Moskva-saken

I sommer har det vært brennheit i Moskva. Ikke siden Bolotnaja-protestene i 2011-2013 har så store politiske massemønstringer funnet sted i Russland – det toppet seg den 10. august da minst 50 000 mennesker deltok i en godkjent demonstrasjon på Sakharov-prospektet. 

I midten av juli ble det klart at de lokale valgstyrene i hovedstadens bydeler har underkjent underskriftene til 57 kandidater til bystyrevalget, som går av stabelen den 8. september. De får dermed ikke lov til å stille til valg. Etter dette tok tusenvis av moskovitter til gata for å kreve frie valg og å få stemme på sin kandidat. Siden har demonstrasjonene pågått hver helg. Den første store demonstrasjonen fant sted på Sakharov-prospektet 20. juli – arrangementet var godkjent av myndighetene og over 22 000 mennesker deltok.

Ilja Jasjins tale til høyesterett

Grunndykk
Ilja Jasjin, en opposisjonspolitiker fra Moskva, har siden 29. juli sonet fire administrative straffer – hver gang han slipper ut av fengsel, blir han umiddelbart pågrepet på nytt og idømt ti nye dager i fengsel for oppfordringer til å delta i ikke-godkjente demonstrasjoner i juli og august. I dag skulle Jasjin igjen slippes fri, men da ha kom ut av fengselet, ble han i stedet pågrepet for femte gang på rad.

Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013
Bilde: Dhārmikatva, via Wikimedia Commons

Jasjin ante nok at politiet ville stå utenfor døra, så han filmet det hele. Se videoen under.

И снова на выходе из спецприемника я задержан сотрудниками полиции. Видимо, будет пятый подряд административный арест. pic.twitter.com/zSxxjaCUCf

— Илья Яшин (@IlyaYashin) August 28, 2019

        «Igjen ble jeg pågrepet på vei ut av fengsel. 

      Det blir vel den femte administrative arresten på rad»

Lev Sjlosberg: «Protestene vil bli langvarige»

Grunndykk

Intervju med Lev Sjlosberg* om protestene i Moskva

Current Time, 10. august 2019

(Intervjuet er fra samme dag som mellom 50 - 60 000 mennesker demonstrerte for rettferdige valg i Moskva. Se nederst i innlegget for video av intervjuet, o.a.)

Protestaksjonene i Moskva har allerede vart i en måned. Hvor lenge kommer de til å holde på, tror De? Hva slags utfall kan man forvente seg av dem?

Etter mitt syn handler disse protestene ikke bare om Moskva. Det handler om hele Russland. Valgfusk foregår over hele landet, fra Kalinigrad til Sakhalin. Men siden Moskva er hovedstad, er det mer synlig hva som skjer der. Bystyret i Moskva har blitt en trigger for et folkelig opprør mot det politiske systemet i dette landet.

Lev Sjlosberg, 2015
Av IGei9999, via Wikimedia Commons

Derfor kommer protestene til å bli langvarige. Vi må alle forstå at én demonstrasjon, selv om den er massiv, ikke kan endre den politiske situasjonen i Russland og ikke vil få styresmaktene til å ta andre avgjørelser.

Sjamanen mot Putin

Grunndykk

En sjaman fra Jakutsk er på vei til fots til Moskva for «å drive ut Putin»

Sibir.Realii, 4. juli 2019

Andrej Zatirko

(Obs. Reportasjen er over en måned gammel, men så vidt jeg vet går Gabysjev fortsatt)

Langs veiene i Russlands fjerne østen vandrer Aleksandr Gabysjev. Sjamanen fra Jakutsk la for fire måneder siden i vei mot Moskva, og når han etter planen kommer fram i 2021, vil han drive ut Vladimir Putin. Han anser Russlands president som et avkom av onder krefter som bare en sjaman kan hamle opp med. Gabysjev har allerede tilbakelagt nesten 2000 kilometer, og på veien har han kommet i prat med hundrevis av bilførere, noen av dem har lagt ut videoer av ham på nettet hvor han forkynner sitt budskap – til sammen er videoene sett over en million ganger. I byen Tjsita planlegger lokale opposisjonelle å holde et gatemøte for ham. Vår reporter har gått sammen med sjamanen et stykke av veien, han har blitt overbevist om at utkant-Russland er villige til å tro på all slags mystisisme – så lenge det hjelper.

Gabysjev har allerede fått sin egen Wikipedia-artikkel. Bildet er tatt 3. august 2019
Av Ybelov, via Wikimedia Commons

100 kilo bak ryggen

Jeg traff Aleksandr på motorveien Amur, 220 kilometer fra byen Tsjita, like før landsbyen Novoberjozovka i Zabajkalskij kraj. Den lille mannen i overtrekksklær trakk på en tralle med det hjemmesnekrede nummerskiltet Jakutija 14, hvor han hadde han plass til alle pakkenellikene sine: en sammenleggbar jurt (nomadetelt, o.a.), en liten vedkomfyr, klær og proviant. Selv om rammeverket på tralla er i aluminium, veier lasset bortimot 100 kilo, ifølge ham selv.

«Hva er dette for slags gestapometoder? Har de tenkt å bure inn heile Moskva?»

Grunndykk

For den fjerde lørdagen på rad demonstrerte moskovitter i dag for rettferdige lokalvalg. Mellom 50 - 60 000 mennesker deltok i dagens demo, ifølge organisasjonen Belyj Stsjettsjik. I tillegg ble det holdt solidaritetsaksjoner til støtte for moskovittene i flere andre byer. Den 8. september skal det avholdes guvernør- og parlamentsvalg i flere russiske regioner, blant annet til bystyret i Moskva. Folk protesterer mot at 57 uavhengige kandidater nektes å stille. Den økende oppslutning omkring protestene kommer også som en reaksjon på myndighetenes voldsomme og hardhendte behandling av demonstrantene under og etter den ikke-godkjente demonstrasjonen den 27. juli da nesten 1400 mennesker ble arrestert. De fleste slapp ut etter kort tid, men mot noen av demonstrantene er siktet for deltakelse i masseopptøyer, noe som flere kommentatorer hadde forutsagt ville skje. Disse risikerer opptil 8 år i fengsel. Forrige lørdag ble igjen rundt 1000 mennesker arrestert.

Det økende oppmøtet under demonstrasjonene og politiets framferd mot demonstrantene gjør at stemningen minner mer og mer om den som var i 2011-2012. Også den gangen demonstrerte tusenvis «for rettferdige valg», og det endte med Bolotnaja-prosessen hvor over 30 personer ble siktet for masseopptøyer og vold mot politiet, og flere rømte landet for å unngå straffeforfølgelse. Aksjonen den 27. juli ble noe misvisende kalt «velgermøte» siden de mest fremtredende uavhengige kandidatene var blitt fengslet like før møtet skulle finne sted.

Opposisjonspolitiker Dmitrij Gudkov snakker under en av demonstrasjonene.
Til venstre for ham står Ilja Jasjin. Begge er utestengt fra å stille til bystyrevalget i Moskva.
Gudkov soner en 30-dages fengselsstraff, som betyr at han ikke slipper ut
før valget er overstått. Ilja Jasjin fikk en 10-dagers fengselsstraff.
Bilde: Mikhail Khodorkovskijs YouTube-kanal, via Wikimedia Commons

På dagens demonstrasjon opptrådte blant annet rapperen Face og gruppa IC3PEAK. Også andre kjente personer hadde oppfordret fans til å stille opp, blant annet YouTuberen Jurij Dud og rapperen Oxxxymiron. Demoen var, i motsetning til den som ble holdt den 27. juli, godkjent av myndighetene. Dermed ble bare rundt ti mennesker arrestert mens demonstrasjonen pågikk, men etterpå gikk politiet til aksjon, forfulgte folk i gatene, og arresterte 178 mennesker, ifølge organisasjonen OVD-Info (per kl. 2000 norsk tid). Mindre grupper fortsatte å demonstrere forskjellige steder og ropte blant annet «Putin er en tyv» og «Ned med politistaten». Også opposisjonspolitiker Ljubov Sobol ble arrestert i dag. Hun er en av kandidatene som nektes å stille til bystyrevalget i Moskva.

Sibir brenner: «Det har blitt en landsomfattende miljøkatastrofe»

Grunndykk

Det er ikke uvanlig at Russland rammes av skogbranner sommerstid, men årets branner er større enn normalt. Myndighetene har ikke forsøkt å slukke brannene – de mener det vil bli for dyrt. I 2015 kom det nemlig en regelendring som sier at dersom omkostningene ved å slukke brannene overgår tapskostnadene, og dersom det ikke bor folk i området, trenger en ikke gå til aksjon for å bekjempe flammene.

Bilde: fires.ru

Skogbrannene i Russland dekker et område like stort som Belgia eller Krim

Znak.com, 29. juli 2019

Ignat Bakin

Площадь лесных пожаров в Сибири превысила 1,6 млн га. В Красноярском крае за сутки плюс 45 тыс. га https://t.co/0oZ1GTRG7n pic.twitter.com/bB7LdnSssX

— 🔥🔥🔥🔥🔥.инфо (@taygainfo) July 29, 2019

Over 30 000 kvadratkilometer med skog står i brann, noe som tilsvarer et område på størrelse med Krim eller Belgia. Totalt har over 100 000 km2 skog brent ned denne sesongen – det er større enn arealet til Portugal eller til Slovakia og Kroatia til sammen. Tallene er hentet fra nettsiden til Greenpeace i Russland.