Lev Sjlosberg: «Protestene vil bli langvarige»

Grunndykk

Intervju med Lev Sjlosberg* om protestene i Moskva

Current Time, 10. august 2019

(Intervjuet er fra samme dag som mellom 50 - 60 000 mennesker demonstrerte for rettferdige valg i Moskva. Se nederst i innlegget for video av intervjuet, o.a.)

Protestaksjonene i Moskva har allerede vart i en måned. Hvor lenge kommer de til å holde på, tror De? Hva slags utfall kan man forvente seg av dem?

Etter mitt syn handler disse protestene ikke bare om Moskva. Det handler om hele Russland. Valgfusk foregår over hele landet, fra Kalinigrad til Sakhalin. Men siden Moskva er hovedstad, er det mer synlig hva som skjer der. Bystyret i Moskva har blitt en trigger for et folkelig opprør mot det politiske systemet i dette landet.

Lev Sjlosberg, 2015
Av IGei9999, via Wikimedia Commons

Derfor kommer protestene til å bli langvarige. Vi må alle forstå at én demonstrasjon, selv om den er massiv, ikke kan endre den politiske situasjonen i Russland og ikke vil få styresmaktene til å ta andre avgjørelser.

Det som skjer i Moskva i dag har enorm betydning. Ja, det er en godkjent demonstrasjon, det vil si at styresmaktene aller nådigst slipper folk inn på Sakharov-prospektet. For meg virker det som de med vilje gikk inn for å godkjenne et overdrevent høyt antall deltakere, 100 000 mennesker, i håp om at det faktiske antallet skulle bli så lavt som mulig.

Men Moskva-protesten er et symbol på en allrussisk protest. Fordi borgerne protesterer mot at de har blitt frarøvet sin makt. Statsmakta har berøvet folkets makt, folket som er maktens kilde.

Jeg er sikker på at det må en kontinuerlig og uopphørlige protest til for å få styresmaktene til «å rikke på seg». Man må forstå at de russiske makthaverne er i en helt særegen psykologisk tilstand. De er redde, de er i panikk. Deres utadrettede aggressive, hardhendte, til dels bestialske reaksjon mot demonstrantene, er et klart tegn på at de frykter protestene, samfunnet, valget.

Det at protestene egentlig handler om et veldig enkelt spørsmål, har nærmest blitt et underordnet tema, nemlig det at folk krever å få stemme på sine kandidater, at de skal få lov å stille til valget. Altså ønsker folk et fredelig maktskifte – ikke revolusjon, blodsutgytelser og vold. De ønsker rett og slett å kunne støtte sin kandidat, sin politiker, i valget. Men denne grunnleggende konstitusjonelle rettigheten blir nektet dem.

Derfor handler protestene, som foregår over hele landet, ikke bare om den politiske galskapen i Moskva. Det er en allrussisk politisk galskap. Der finnes ingen «Moskvas borgermester Sobjanin». Det er bare en brikke i Vladimir Putins spill. Der finnes ingen «uavhengige maktstrukturer» som tar noen politiske beslutninger. Alle beslutninger tas av Putin og hans nære krets, særlig når det gjelder Moskva.

Derfor er det som nå skjer, en allrussisk protest, og den må omtales som nettopp det.

I løpet av de siste månedene har det russiske sivilsamfunnet vunnet noen kamper: Planen om å bygge en katedral i en park i Jekaterinburg har blitt stanset, journalisten Ivan Golunov ble satt fri, og byggingen av søppeldeponiet i Sjies ble satt på vent. Tror De protestene i Moskva kan føre til noen form for seier? Har styresmaktene vist på at de rede til å gi etter i nesten alt, bare ikke i politiske spørsmål?

Styresmaktene har ikke vist noen ting. De er nødt til å svare på protestene, til å komme med et svar på de tingene som de ikke lenger kan la være å svare på.

Når det gjelder katedralen i Jekaterinburg, ble det bestemt å svare med fredelig midler. Angående protestene i Sjies, når folket regelrett reiste seg for sin egen jord, rede til å dø for den, ble det bestemt å sette utbyggingen på vent.

Når det gjelder Ivan Golunov, ga sikkerhetstjenestene straks beskjed til det øverste sjikt, til toppledelsen, at det var en politiprovokasjon, de fortalte også om Golunovs gravearbeider, at han gransket korrupsjon på høyeste nivå i FSB. Så det ble bestemt ikke å føre saken for retten da denne informasjonen ville blitt offentliggjort. Altså ga styresmaktene etter, men ikke fordi protesten til støtte for Golunov skremte dem (selv om protesten gjorde inntrykk, den var stor, profesjonell og velorganisert). De fryktet at sannheten om toppledelsen i FSB skulle komme ut. Det var det som gjorde at de var villige til å gi etter.

Denne gangen handler det om makt. Ikke noe annet. Det at folk i Moskva er forarget og gjør opprør, handler om makt, om at borgere nektes adgang til makt, ikke om at noen konkrete kandidater, som med alle mulige slags skruppelløse, uærlig og sleipe metoder, nektes å stille til valg. Det handler om at borgernes adgang til makt er blokkert.

Man må forstå at omslaget allerede har skjedd, et omslag i samfunnsbevisstheten. Folk er villige til å stå opp for sine politikere.

Митинг на проспекте Академика Сахарова в Москве собрал сегодня до 60 тысяч человек. На него пришли рэперы Oxxxymiron и Face, Антон Черняк из группы "Кровосток"… Посмотрите, что они и другие жители Москвы говорят о том, почему приняли участие в акции протеста pic.twitter.com/q5sjnPrtZE

— DW на русском (@dw_russian) August 10, 2019

          Deutsche Welles reportasje fra demonstrasjonen 11. august.  

De snakker om en allrussisk protest. Men foreløpig er det kun i Moskva at vi ser massive demonstrasjoner. Når kommer folk til å ta til gatene i andre byer, tror De?

Det vil skje når den landsdekkende russiske pressen og verdens demokratiske presse begynner å dekke ikke bare det som skjer i Moskva og Sankt Petersburg, men når hendelser fra regionene kommer på forsidene. Da kommer de som bor i provinsene til å skjønne at de også blir sett. Alle vet at 90 % av mediene er i Moskva. Også 90 % av den politiske makten befinner seg i Moskva. Derfor er den politiske prosessen i Moskva mer synlig. Og selvfølgelig – det bor flere mennesker i Moskva. I Pskov, akkurat som Sankt Petersburg, foregår det i dag enmannsdemonstrasjoner i solidaritet med Moskva. Men det er også i solidaritet med oss. Men det er bare brukere av sosiale medier som bryr seg om enmannsdemonstrasjonene i Pskov. Mens den store demonstrasjonen i Moskva blir dekket av hele verdens medier.

Derfor er det ekstremt viktig å forstå at der også finnes et liv utenfor hovedstadens grenser. Ikke minst fordi vi ikke kan endre Russland uten å ha med oss provinsene. Hvis man jobber for politiske endringer og driver politisk arbeid kun i Moskva, kommer Russland aldri til å endre seg. Så det at det i dag finner sted demonstrasjoner utenfor hovedstaden, er ikke mindre viktig enn det som skjer i Moskva.

De siste dagene har vi vært vitne til press, arrestasjoner, straffesaker og administrative straffer. Tror De dette svekker protesten, eller derimot bare styrker den?

Det radikaliserer protesten. De menneskene som har havnet under undertrykkelsens veivals, føler seg bare enda mer fortvilte. De fleste av dem blir enda modigere og klarer å utføre ting som de ikke klarte i går.

Men en slik radikalisering er også risikabel. For størstedelen av samfunnet holder seg unna protestene rett og slett fordi de ikke er villige til å risikere alt, deriblant liv og lemmer. Disse fullstendig brutale og lovstridige inngrepene som lederne av opposisjonen utsettes for, gjøres derfor ikke bare for å hindre og stoppe dem, slik jeg ser det. Det gjøres for å skremme det brede samfunnslag, for at folk ikke skal slutte seg til sine politiske ledere.

Oversatt fra CurrentTimes

*Lev Sjlosberg er lokalpolitiker i Pskov for partiet Jabloko. Han er også aktivist og journalist, og har vært redaktør for regionalavisa Pskovskaja gubernija.

Les mer: 
«Hva er dette for slags gestapometoder? Har de tenkte å bure inn heile Moskva?»

Dom over Forent Russland