«Sivilsamfunnet har begynt å tro på handling»

Grunndykk

Søndagens bystyrevalg i Moskva viste seg å bli et lite protestskred. Styringspartiet Forent Russland, som fra før hadde et overveldende flertall på 85 %, mistet nesten en tredjedel av mandatene til den såkalte systemopposisjonen – kandidater fra kommunistpartiet, Jabloko og Rettferdig Russland. Dette var kandidater som Navalnyj anbefalte å stemme på i sin «stem smart»-kampanje. Redaktør for MBK Media, Sergej Prostakov, skriver om hvorfor han mener kampanjen virket, og om hvordan sommerens protester i Moskva har styrket sivilsamfunnet i den russiske hovedstaden.

Hvorfor fungerte «stem smart»-kampanjen?

MBK Media, 9. september 2019

Sergej Prostakov

Fra demonstrasjonen på Sakharov-prospektet 10. august
Bilde: putnik, via Wikimedia Commons

Navalnyj og hans likesinnede har gjort noe riktig. Selv om de kanskje ikke burde ta det historiske protestvalget i det russiske fjerne Østen* til inntekt for seg, slik de prøver på, er det nettopp Navalnyjs fortjeneste at «stem smart»-kampanjen har gitt resultater i Moskva. Når hadde vi sist en slik valgnatt? I 2011! Da sa Navalnyj: Stem på hvilket parti som helst, bare ikke på partiet for «kjeltringer og tyver». Det han sa, traff tidas krav. Mens velgerboikotten i 2016 og 2018 feilet fullstendig, har Navalnyj truffet igjen.

Sommeren 2019 var den tiden da sivilsamfunnet begynte å tro på handling – på praksis, og ikke på teori.

Det hele begynte med arrestasjonen av journalisten Ivan Golunov. Det var mye strid omkring spørsmål som ikke lenger er relevante. Var det riktig å gå med på å forhandle med myndighetene for å befri Golunov? Er det bra med gruppesolidaritet når samfunnssolidariteten er fraværende? Og hva skal man gjøre med de andre som er dømt etter paragraf 228 som soner? Der er bare en konklusjon, og den kan oppsummeres slik: Det er bedre å gjøre noe enn ikke å gjøre noe. Det som skjedde i juni 2019, var en seier for sivilsamfunnet i Moskva.  

Disse begivenhetene ble en prolog for det som skulle skje under valgkampen til Moskva bystyre. Da Ljubov Sobol ledet massene fra rådhuset til valgstyrets lokaler den 14. juli, valgte hun å gjøre noe i stedet for å holde nok en fruktesløs folkemønstring. Dette valget var viktigere enn sultestreiken hennes. Sobol stod i dette øyeblikket fram fra skyggen av Navalnyj som en leder. 

Under den godkjente demonstrasjonen på Sakharov-prospektet den 20. juli, kom Navalnyj ikke med klassikeren: «Jeg skal gi tydelig beskjed når tiden er inne for å velte biler og tenne bluss.» Nei, han sa høyt og tydelig: Hvis våre krav ikke blir møtt, går vi til rådhuset i neste uke. I stedet for å holde enda en godkjent demonstrasjon, valgte Navalnyj å gjøre noe. Han bekreftet seg selv som opposisjonsleder. 

Jegor Zjukov, som er student ved økonomihøyskolen, ble anklaget for å ha ledet demonstrantene den 27. juli, noe som gjorde ham til en siktet i Moskva-saken. Medstudenter og lærere svarte med å sette i gang en støtteaksjon man i universitetsmiljøet tidligere ikke har sett maken til. I stedet for å akseptere stilltiende at det er umulig å hjelpe vennen sin, valgte studentene å gjøre noe. Det er fortsatt langt igjen til Zjukov er fri, men nå kan iallfall ingen si at russiske studenter kun duger til å delta i demonstrasjoner.  

Julia Galjamina, Ilja Jasjin, Mikhail Svetov, Konstantin Jankauskas og andre opposisjonspolitikere ble faktisk talt utestengt fra den politiske prosessen i halvannen måned**. Men de ble avløst av Ilja Azar, Jelizaveta Nesterova, Andrej Morjev og andre som tok på seg rollen som protestledere. Det de gjorde, resulterte i den største demonstrasjonen på mange år. I stedet for å erkjenne at protesten var knust, valgte de å gjøre noe. Politiet ble nødt til nok en gang å komme med en nervøs respons på at moskovitter tok til gata. Mens sivilsamfunnet innså at det kan få til noe selv når lederne er borte. 

Moskovitter har blitt borgere. De har vraket forestillingen om at folketog eller demonstrasjoner trenger godkjennelse, og i stedet tar de krava sine til gata når de selv ønsker det. Den politiske kampen har opphørt å være et subkulturelt fenomen og har blitt et daglig behov. I stedet for likegyldighet valgte moskovitter å gjøre noe. Og i disse nattetimene, mens jeg skriver dette, kan resultatet ses på valgstyres lystavle.  

Denne sommeren har sett mange helter, som aldri hadde trodd de kunne bli det. En ting har de til felles – de foretrakk å gjøre noe. Deres virksomhet har omformet virkeligheten.

Vi må ikke lure oss selv. Dagens seier for sivilsamfunnet vil få en bitter ettersmak. Kommunistene som er stemt inn i bystyret, kommer til å stemme slik Sobjanin formaner dem til. De nye uventede bystyremedlemmene kommer til å bli «sentrister». Moskva-saken kommer til å fortsette. På landsbasis ga «stem smart»-kampanjen resultater som mildt sagt godt kunne vært bedre.

Men én ting kan man ikke ta fra sivilsamfunnet i Moskva – det har lært seg å handle. Denne sommeren har Moskva blitt hjemsøkt av seierhåpets rasende ånd.

Og til slutt. Jeg trodde ikke på «stem smart»-kampanjen, og jeg er fortsatt skeptisk til hva slags resultater den har gitt. Men alt dette er underordnet de lærdommene sivilsamfunnet tar med seg videre.

Oversatt fra MBK Media

*I Khabarovsk kraj led Forent Russland et knusende nederlag, først og fremst til fordel for Det liberal-demokratiske partiet LDPR.  

**De har alle sonet lange eller flere administrative arrester, og har dermed måtte følge mesteparten av valgkampen fra fengsel.