Å stemme eller ikke stemme

Grunndykk

Navalnyjs valgkampstrategi «Stem smart» splitter opposisjonen

«Vi går sammen i kampen mot monopolet til Forent Russland»

«Vi er lei av Forent Russland. Dette partiet har et overveldende flertall i alle parlamenter, fra de regionale til det føderale. Det er urettferdig og er ikke i samsvar med folkets vilje. Vi ønsker at de som har andre synspunkter, også skal ha representasjon i politiske organer. Forent Russlands monopol ødelegger landet vårt.

Hvordan skal vi vinne?

Forent Russland vinner fordi våre stemmer spres mellom ulike kandidater. Hvis vi blir enige om å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russland, vil han/hun vinne, og Forent Russland vil miste et mandat. Vi har definert hvem som er den sterkeste motkandidaten kun basert på resultater fra tidligere års valg og løpende meningsmålinger, uten å ta hensyn til ideologiske preferanser.»

Fra nettsiden «Stem smart» (Umnoje golosovanie)

Gjør Medvedev trist. Gjør et smart valg

I morgen er det lokalvalg i Russland. Allerede i fjor høst lanserte Aleksej Navalnyj sitt forslag til valgkampstrategi for opposisjonen. Målet er å knuse styringspartiet Forent Russlands «monopol» i lokale styringsorganer. Den opprinnelige planen var å få stemt inn så mange uavhengige kandidater som mulig, som skulle overta mandater fra Forent Russland. Men siden alle opposisjonelle politikere har blitt utestengt fra i stille til valg til nytt bystyret i Moskva, har Navalnyj lansert en alternativ strategi. Den går ut på å stemme på den sterkeste motkandidaten til Forent Russlands kandidat i hver av de 45 valgkretsene. På nettsiden «Stem smart» kan velgerne gå inn og finne den kandidaten som Navalnyj og hans team anbefaler å stemme på. Med denne typen samkjørt stemmegivning håper Navalnyj at Forent Russland vil miste flertallet i bystyret.

I det sittende bystyret har Forent Russland en representasjon på nesten 85 %. Partiet har for tiden svært lav oppslutning på meningsmålingene, noe som har ført til at alle kandidatene fra partiet stiller som uavhengige for ikke å assosieres med partiet. Av Navalnyjs anbefalte motkandidater i Moskva er 33 fra kommunistpartiet KRPF. De andre er fra Rettferdig Russland og Jabloko, pluss en uavhengig kandidat. Skepsisen mot kommunistpartiet, både på grunn av ideologien og som et systemparti, gjør imidlertid at mange også blir skeptiske til om det faktisk er smart å stemme smart, når det innebærer å stemme på KPRFs kandidater. Mens KPRFs leder i Moskva, Valerij Rasjkin, ikke så overraskende ønsker strategien velkommen, ifølge TV Rain.

Alternative strategier har blitt foreslått. Dmitrij Gudkov har for eksempel lansert en egen liste over anbefalte kandidater, hvor flere overlapper med kandidatene til Navalnyj. Mens Mikhail Khodorkovskij anbefaler å stemme kun på kandidater som har tatt tydelig avstand mot politivold og de absurde straffesakene som har kommet i kjølvannet av sommerens protester. Garry Kasparov og andre mener boikott er løsningen. Strategien "stem smart» har i det minste skapt debatt. Nedenfor er smakebiter fra noen av innleggende i denne debatten. 

Argumenter mot

En av hovedinnsigelsene mot å stemme smart er at de fleste anbefalte kandidatene er dårlige valg. En av Navalnyjs nærmeste samarbeidspartnere, Leonid Volkov, innrømte dette i et intervju med Meduza: «Der er noen få anstendige folk [på listene], men for det meste er det bare noe sammenrasket pakk.»

Leonid Bersjidskij, journalist for Bloomberg, skriver på Facebook at alle kandidatene er av samme ulla:

«Den som stemmer på tvilsomme typer fra nikkedukkepartier av ren trass mot kamerat major, har ikke skjønt at kamerat major har valgt ut disse typene med omhu og gjort avtaler med dem. Og hvis han ikke trenger inngå avtaler, er det fordi han vet hvilke tråder han skal trekke i. For det gamle bolsjevikargumentet – «jo verre, jo bedre» – funker ikke, alle typer dritt kommer ut av samme ræv, og den tilhører kamerat major.» 

Gallerist Marat Gelman advarer mot å fire på prinsippene og stemme på kommunister:  

«Bare heltemot og prinsippfasthet kan føre til et maktskifte i Russland. Navalnyj utviser selv et slikt heltemot, og det er derfor vi tror på ham. Men nå er han i ferd med å grave en grav for sin egen bevegelse og for opposisjonen som helhet med strategien 'stem smart'. For min far er kommunistene verre enn Putin, for meg er Sovjet verre enn dagens autoritarisme. Og dere vil at jeg skal fravike prinsippene mine og stemme på en kommunist med Stalin på jakkeslaget? Hvis man først firer på prinsippene, kan man ikke også inngå samarbeid med regimet, eller i det minste innlede forhandlinger med dem, og søke etter berøringspunkter?»

Garry Kasparov kaller «stem smart»-strategien for umoralsk, og frykter den vil gi regimet større legitimitet. 

«Spørsmålet om hvem som skal styre, har aldri blitt avgjort ved valg. Samtidig gir den simulerte valgprosessen regimet legitimitet, så vel internt i Russland som i utlandet, ved at den gir et inntrykk av at russere faktisk støtter Putins diktatur.»

Argumenter for

Statsviteren Kirill Rogov mener en felles strategi er viktigere enn «endeløse diskusjoner om hvilken strategi som er den beste».

«Det er viktig å huske på at strategiens mål og mening er å knuse den bedragerske mekanismen som gjør myndighetens kandidater til valgets legitime vinnere. Å stemme på denne måten gjør ikke valget til et faktisk valg. Hvis du ‘stemmer smart’ på en kommunist eller en liberaldemokrat, betyr det ikke at du velger ham. Men du er med på å knuse en bedragersk taktikk, og du markerer at du deltar i noe det var meningen at du ikke skulle ha deltatt i.»

Statsviteren Vladimir Gelman støtter også Navalnyjs strategi, og advarer mot boikott: 

« (…) de velgerne som er uenige i myndighetenes politikk og kursen de fører, har en mulighet til å uttrykke sin uenighet på en enkelt måte uten at de risikere straff. Hovedfienden til ‘Stem smart’ er sofavelgerne, som er uenige med myndighetens politikk og som av den grunn finner alle mulige grunner til ikke å gå og stemme. (…) for hvis du er uenig i myndighetenes politikk, men ikke gjør noe for å hindre dem, da er det din egen skyld at de får fortsette sånn som de gjør.»

Samfunnsøkonom Konstantin Sonin oppfatter det å stemme smart som en stemme «mot alle», som er et alternativ russiske velgere har hatt på stemmeseddelen ved tidligere valg. Siden dette alternativet ikke lenger finnes, er det å «stemme på hvem som helst bare ikke myndighetenes kandidat» det nærmeste man kommer «mot alle», skriver Sonin. Fordelen med strategien, ifølge Sonin, er at myndighetens kandidat ikke vinner, mens ulempen er at ingen vinner. Han mener at boikott er en symbolsk handling som ikke får noen merkbare følge, og at det ikke spiller noen rolle om strategien fører til at stalinister får plass i bystyret. (Bystyret i Moskva regnes jo uansett som det svakeste lokalparlamentet i hele landet.) Sonin oppsummerer slik:

«Å boikotte ‘ikke-valget 2019’ er det mest lettfattelige, mest behagelige, og minst effektive alternativet. Gudkovs og Khodorkovskijs strategi er litt mindre lettfattelig, litt mindre behagelig (for man må jo delta i ‘ikkevalget’) og litt mer effektivt. ‘Stem smart’ er den minst lettfattelige, det er direkte ubehagelig, og det er den mest effektive strategien av alle. (Det er ikke for ingenting at den får støtte av nesten alle de beste analytikerne – Kirill Rogov, Aleksander Kunev, Aleksander Morozov). 

 Nettavisen Meduza støtter også strategien:

«'Stem smart' kan bli en effektiv motstandsmetode både om motkandidatene (selv om de er tvilsomme) skulle greie å vinne, og om myndighetene tyr til valgjuks. Men det motsatte, å la være å delta i valget, utgjør overhodet ingen trussel mot myndighetene ettersom de ikke bygger sin legitimitet på valgdeltakelsen, men på selve det faktum at valget har funnet sted og på sin egen seier.»