Ilja Jasjin avsoner nok en administrativ straff for
organisering av demonstrasjoner. Fra fengselet skriver han stadig Facebook-innlegg
om sine møter med maktapparatet. I går traff han en politimann som viste en
positiv nysgjerrighet for Jasjins politiske synspunkter, og de fikk en ganske interessant
samtale.
Facebook, 5 september 2019
Ilja Jasjin
 |
| Ilja Jasjin på en demonstrasjon i 2013 Bilde: Night Rain 5, via Wikimedia commons |
Vanligvis blir jeg fraktet i fangebil når jeg skal til
ankemøte i byretten. Det er ikke behagelig: Man må sitte på en trebenk, og hver
gang det er en hump i veien, får du et slag i ryggen.
På tirsdag sendte de i stedet en personbil med blålys og et
par intelligente politivakter. Veldig høflige karer.
«Ilja, vi har litt tid før retten», sa en av dem. «Er det
greit hvis vi plukker opp en kollega på veien?»
Kollegaen viste seg å være en fenrik [praporsjtsjik] som
hadde fått motorstopp. Han måtte hentes på verkstedet og skysses til en politistasjon
som lå på veien til retten.
«Hei der, jeg er Zjenja», sa fenriken og hilste på meg mens han satte seg i forsetet. «Jeg har sett videoene dine på YouTube.»
«Hva tenker du om dem?» spurte jeg nysgjerrig.
«Bare positivt», svarte Zjena bifallende. «Jeg støtter
heller ikke Sobjanin. Jeg er din… hvordan skal jeg si det… våpenbror!»
«Kanskje du vil ha køya mi i fengselet da, våpenbror?»
Det knegget fra forsetet. Fenriken viste seg å være en omgjengelig
fyr. Rundt femti år, potetnese, rynker og Ray Ban-solbriller, som stod i en komisk
kontrast til politiuniformen.
«Ok, ta at Putin går av». Han kom straks med sitt beste argument.
«Hvem skal da ta over?»
Vi diskuterte Navalnyj. Fenriken sympatiserer med ham, og følger
med på korrupsjonsgranskingene hans. Men han er bekymret: Hva om han er en ny
Jeltsin? Det sies jo at han også var demokrat i begynnelsen, at han tok
trikken, «men vi vet jo åssen det gikk».
«Vet du hvem folka mine støtter? Grudinin! Men han bare forsvant
etter valget…»
Jeg forklarte ham i korte trekk hva som skjer med slike
kandidater etter valget, og sa at poenget ikke er hvem som kommer etter Putin, men hva.
«Hovedsaken er å ha kontroll på presidenten og at han er
avsettelig», forklarte jeg. «Du kan sette inn hvem som helst, for eksempel Grudinin,
eller deg selv. Men uten hemninger kommer det til å bli en ny Putin, uansett
hvem det er. Skjønner?»
Zjenja klødde seg ettertenksomt på haka. I samme øyeblikk gjorde
bilen en krapp sving over i bussfeltet, slo på sirenen og suste avgårde. Politihatten
til fenriken falt ned fra hodet hans.
«Kostja, for faen, vi trenger jo ikke kjøre med parabolsk
hastighet heller», kjeftet han på sjåføren. Denne glefset godlynt tilbake at
han hadde fått nok av politikksnakk.
«Men åssen skal man bli kvitt dem da?» Jevgenij snudde seg
mot meg på nytt. «Denne Setsjin er jo samme ulla. Der er penger i spill. De
kommer bare til å fortsette å bryte opp demonstrasjoner og putte dere i buret.»
«Du er jo sjøl purk», sa jeg. «Så si meg, hvor mange klarer man
å bryte opp? Ti tusen? Femti tusen? Kanskje det. Men hva om folket blir så
drittlei at en million mennesker tar til gata, klarer man da å bryte dem opp?»
«Neppe en million», fenriken var med på den «Men jeg håper
at jeg har gått av på pensjon innen den tid.»
Bilen stoppet ved politistasjonen.
«Nå dere kommer til makta, må dere ikke glemme politiet», sa
Zjenja og tok på seg hatten.
«Klart det», svarte jeg. «Hvis politiet husker på
oss, skal ikke vi glemme dem heller.»
«Aha», lo han. «Særlig opprørspolitiet.»
Fenriken gikk ut på gata og spaserte lystig avgårde med de
fjollete Ray Ban-brillene.
En godhjertet onkel.
Oversatt fra Facebook,Ilya Yashin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar