Mikhail Dmitriev om protestene i Moskva

Grunndykk
Tidligere visefinansminister Mikhail Dmitriev mener sommerens demonstrasjoner i Moskva viser at politiske rettigheter har fått høyere prioritet i Russland.

«Kravet om frihet til å uttrykke seg har begynt å ta over for kjøleskapet og TV’en»

Current Time, 9. september 2019

Mikhail Dmitriev

I går var det valg i Russland. Ifølge de foreløpige valgresultatene vil alle sittende og fungerende regionlederne som har stilt til valg, gå ut som vinnere. Som for eksempel i Sankt Petersburg hvor valgets vinner blir sittende guvernør Aleksandr Beglov, som i innspurten av valgkampen flere ganger har blitt beskyldt for fusk.

I Moskva kommer systemopposisjonen – kommunistpartiet (KPRF), Jabloko og Rettferdig Russland – til å få 20 mandater. De resterende 25 plassene går til regimevennlige kandidater.

Mikhail Dmitriev er sosiolog, økonom og tidligere medlem av forskningsrådet ved Carnegie-senteret i Moskva. I et intervju med Current Times forteller han om hvorfor mange sammenlikner protestene i opptakten til valget med Bolotnaja-protestene.

«Slutt å lyve», «Jeg har rett til å stemme på min kandidat»
Bilde: Ilja Varmalov, via Wikimedia Commons

I pressen kaller man Dem ofte for eksperten som forutså Bolotnaja. Tror De at valget 2019 kan bli en liknende katalysator som valget i 2011 (i desember 2011 var det valg til Statsdumaen).

Ikke foreløpig. Selv om protestene ikke egentlig hadde en lokal agenda, de handlet ikke om spørsmål knyttet til byutvikling eller andre Moskva-saker, men om overholdelse av demokratiske rettigheter og friheter, altså gikk agendaen på et føderalt plan. Men likevel oppfatter befolkningen at det handlet om lokale saker. 

Levadas siste måling viser at kun 23 % av befolkningen støtter protestene i Moskva, selv om politiske rettigheter og friheter har en høy prioritet hos flertallet av befolkningen.

Hvorfor er det så få?

Det forteller at selv om det er relativt høy protestaktivitet i Russland i dag, så konsentrerer den seg rundt lokale problemer. Og dette med valget i Moskva oppfattes ikke som en føderal sak som også innbyggerne i andre regioner burde protestere mot. Det er en ren Moskva-sak. Og når påskuddet for protestene er over, det vil si når valget er over, blir det sannsynligvis lenge til neste påskudd. Det kommer ikke før valget til Statsdumaen i 2021.

Foreløpig vet vi ikke hva slags holdninger befolkningen kommer til å ha innen den tid. Kommer protestlysten til å være høy, kommer politiske rettigheter og friheter til å være like høyt prioritert eller ikke – det vet vi ikke enda. Holdningene endrer seg svært raskt i dag, for hvert halvår er folkestemningen helt annerledes.

Så for 2019 har altså protestaktiviteten allerede nådd toppen, hvis jeg forstår riktig?

Ikke helt. Protestene kommer trolig til å fortsette fordi proteststemningen er ganske høy historisk sett. Folk er i hovedsak rede til å protestere i lokale saker, som for eksempel søppelhåndtering, byggeprosjekter, slik som i Jekaterinburg*, osv.

Der finnes i dag ikke noe potensial for at det skal utvikle seg en nasjonal protestbevegelse i noen sak som alle er opptatt av, som for eksempel pensjonsreformen. Protestene er i hovedsak av lokal karakter.

På hvilken måte oppfatter velgerne dette valget annerledes enn tidligere valg?

Der er en veldig økt etterspørsel etter politiske friheter. En så høy etterspørsel har vi ikke sett på 15-20 år. Når det gjelder interessen for og prioriteringen av frihet, kan vi sammenlikne det med tall fra første halvdel av 90-tallet.

Men den gangen forstod folk frihet på en litt annen måte, for eksempel frihet til å reise til utlandet, til å drive med business. Altså større økonomisk frihet og autonomi i privatlivet. I dag står overholdelse av demokratiske prosedyrer og politiske friheter i forreste rekke. Folk har begynt å prioritere dette høyere.

Hva henger dette sammen med?

Vi kan foreløpig ikke si hvorfor det skjer.

Vanligvis skjer det når «kjøleskapsspørsmålet» er lukket, billedlig talt.

Ja, kravet om frihet til å uttrykke seg, om respekt for myndighetene, har virkelig begynt å ta over for kjøleskapet og til og med TV’en. Det er veldig kort tid siden dette fikk forrang, det begynte å ta form i fjor høst, men det var først i vår at det kom i forreste rekke. Hvor lenge disse politiske kravene vil ha prioritet, vet vi ikke.

Så De har ikke noe svar på hvor denne tendensen kommer fra?

Nei, det kom helt uventet på alle, også på oss. Vi bare konstaterer fakta.

Oversatt fra Current Time

*I vår førte store protester i Jekaterinburg til at myndighetene valgte å skrinlegge planen om å bygge en stor katedral i en av byens parker.