Makt uten samvittighet

Grunndykk

Snob 

Dmitrij Gudkov, 27. mars 2018

Dmitrij Gudkov på demonstrasjon til støtte for journalister, 11 mars 2011
By Vitaly Ragulin, via Wikimedia Commons

Uhumskhetene brøytet seg straks vei gjennom marerittet i Kemerovo: Guvenør Tulejev nektet å komme uten kortesje, og i to dager greide ikke landets ledere å finne tid til å fly til åstedet for tragedien*. Dette er riktignok ikke noe nytt for oss. Nettopp slik – med «tidollarhorer»**  – fikk dette regimet som nå står i full blomst sin begynnelse. Hva ville en politiker ha gjort? Eller nei, hvorfor politiker. Hva ville en helt vanlig person, hvem som helst av oss, gjort i en slik tragisk situasjon? Han ville først og fremst ha følt tragedien. Ønsket å hjelpe til. Sagt noe fra hjertet. Lagt ned blomster. Overført penger. Endret profilbildet på sosiale medier. Alle har vi gjort noe i den dur. Alle vi – bortsett fra representanter for myndighetene. De har ikke engang uttrykt en symbolsk medfølelse eller funnet anledning til å si et eneste ord til de etterlatte.

1 av 27

Grunndykk

Den 29. mars publiserte menneskerettighetsorganisasjonen Agora en rapport om politisk motiverte husransakelser i Russland. Deres konklusjon er nedslående.

Rapport: «Politiske ransakelser: den illusoriske ukrenkeligheten»
Blå kolonne: begjæringer. Oransje kolonne: tillatelser. Bilde: agora.legal

1 av 27 boliger har blitt ransaket i løpet av de siste 10 årene

Mediazona, 29. mars 2018

Hjemmets ukrenkelighet eksisterer ikke i Russland – det er konklusjonen til menneskerettighetsforsvarerne fra den internasjonale gruppa Agora. De har undersøkt husransakelser som har blitt gjennomført over hele Russland de siste årene. I løpet av bare ti og et halvt år har russiske domstoler godkjent nesten to millioner ransakinger. I denne perioden har siloviker besøkt hver 27ende husstand i Russland.

Grigorij Golosov om presidentvalget

Grunndykk

Hvorfor vant ikke Grudinin over Putin?

The Question

Grigorij Golosv, statsviter, 19. mars 2018

Pavel Grudinin, presidentkandidat for Kommunistpartiet

Hvordan skulle han kunne vinne? Det er et veldig merkelig spørsmål.

For KPRF (Kommunistpartiet) var det et feilgrep å nominere Grudinin som presidentkandidat. Han var definitivt ikke den rette personen til å representere Kommunistpartiet på en overbevisende måte blant velgerne. Han er en velstående forretningsmann, og hans prestasjoner i næringslivet betød lite for velgerbasen til Kommunistpartiet.  

Gleb Pavlovskij om presidentvalget

Grunndykk

Putin vant valget, som forventet . Hva tenker dere om det?

The Question

Gleb Pavloskij, 18. mars 2018

Gleb Pavlovskij på demonstrasjon i Moskva 2012
By Bogomolov,via Wikimedia Commons

Dette valget skilte seg ut på to måter: en eksepsjonell og demonstrativ mangel på alternativer som vi ikke har sett maken til på 20 år, og et hardnakket og absolutt krav fra statsapparatet om å oppnå høyest mulig valgdeltakelse, noe som står i motsetning til det førstnevnte – for det er vanskelig å få folk til å stemme når resultatet er avgjort på forhånd. Men selv med alle disse kraftanstrengelsene (anstrengelser som vi ikke har sett på 20 år) bør valgdeltakelsen anses som beskjeden. For til og med da Medvedev vant i 2008, var deltakelsen 3 % høyere, selv om alle visste hvem som kom til å vinne. Dette er lave tall med tanke på at hele statsapparatet satte enorme krefter uten sidestykke i sving i hele landet. Sannsynligvis er det kampanjen til Navalnyj («Velgestreik») som kan forklare denne overraskende og relativt lave valgdeltakelsen. Jeg anslår at velgerstreiken kostet Putin omtrent 5 % i valgdeltakelse. Navalnyj var den eneste fra opposisjonen som var en farlig konkurrent for Putin.

Operasjon «Valgdeltakelse»

Dypdykk

Ti metoder myndighetene bruker for å jage velgerne til stemmeurnene

The Insider

Anna Begiasjvili, 13. mars 2018

Å stemme eller ikke stemme – det er spørsmålet russiske velgere står overfor forut for valget. Mens Aleksej Navalnyj har erklært velgerstreik, hevder andre politikere, som Ksenija Sobtsjak og Maksim Kats, at høy valgdeltakelse er ugunstig for myndighetene. I mellomtiden tas alle mulige midler i bruk for å prøve å trekke russere over hele landet til stemmeurnene. The Insider presenterer de klareste eksemplene på metoder for å øke valgdeltakelsen.   

Illustrasjon: The Insider

1. Spørreundersøkelser og folkeavstemninger på valgdagen

I mange valgdistrikter arrangeres det diverse folkeavstemninger og spørreundersøkelser samtidig med presidentvalget den 18. mars. For eksempel skulle det avholdes folkeavstemning for å gi Sverdlovsk oblast nytt navn. Men planen ble til slutt forkastet fordi det ville tatt for lang tid å forberede. I stedet planlegger man nå å gjennomføre en spørreundersøkelse om stedsutvikling. Pengene til spørreundersøkelsen skal tas fra oblastens reservefond, midler som vanligvis skal brukes i krisesituasjoner og på stønader til innbyggerne. 

Flere aktivister arrestert foran valget

Grunndykk

De siste dagene har politiet pågrepet politiske aktivister i hele Russland. Aktivistene arresteres og ilegges bøter blant annet for å oppmuntre til velgerstreik, for å dele ut løpesedler, for å demonstrere enkeltvis med plakater, og for innlegg på sosiale medier. (Kilder: OVD-Info, 7X7)

Fra aksjonen «Velgerstreik»  den. 28. januar i Murmansk. Bilde: Staben til Navalnyj i Murmansk

Murmansk

De siste dagene har ni personer blitt pågrepet for å ha arrangert aksjonen "Velgerstreik" den 28. januar i Murmansk. Syv av dem er dømt til å betale en bot på 10 000 rubler, tre av dem er dømt til fem dagers fengselstraff. Aksjonen var ikke godkjent av lokale myndigheter.

Røykteppet over folkemeningen

Grunndykk

Den statlige sosiologien har blitt en del av den statlige propagandaen

Psovskaja Gubernija

Lev Sjlosberg, 1. mars 2018

Illustrasjon: Jolkin

Meningsmålinger er en bestandig del av et lands politiske liv, spesielt under landsdekkende valgkamper. I demokratiske land avspeiler meningsmålinger samfunnsdebatten omkring politikere, partier, ideer, programmer og konflikter. Ved å avspeile folkemeningen i sin helhet bidrar de til samfunnsdebatten, uansett hvem som deltar i den –  både makthaverne, opposisjonen og samfunnet for øvrig drar nytte av dem. Men i Russland har den politiske sosiologien fått en helt annen oppgave: Den skal overbevise samfunnet om at de som sitter ved makten er bra folk, og at alt (eller nesten alt) de gjør er rett. Og når det er valg, skal den skape en illusjon om at makthaverne har hele folket bak seg.  

Penza-saken: en oppfordring om internasjonal fordømmelse

Grunndykk

Menneskerettighetsaktivister krever at tortur mot antifascister stanses og at de skyldige stilles til ansvar

MediaZona, 12. mars 2018

Representanter fra 47 menneskerettighetsorganisasjoner i ulike land krever en umiddelbar stans av torturen mot antifascister i Russland, en grundig og objektiv gransking av anklagene om tortur som de tiltalte i Penza-saken har satt frem, og at de skyldige stilles til ansvar. Oppropet ble offentliggjort på nettsiden til nettverket Civil Solidarity Platform.

FSBs hovedkvarter på Ljubjanka i Moskva
By A.Savin, via Wikimedia Commons

«I saken mot antifascistene observerer vi to svært alarmerende nye tendenser. For det første brukes straffelovens paragraf om terrorbekjempelse mot sivile aktivister. For det andre bruker FSB-offiserene tortur under etterforskningsfasen, noe som er urovekkende i seg selv og gir ytterligere grunn til å frykte straffefrihet», skriver menneskerettighetsaktivistene.

Frihet, likhet og søsterskap

Grunndykk

Bilder fra 8. mars-aksjonen for kvinners rettigheter i Sankt Petersburg 

Bumaga, 8. mars 2018

På torsdag den 8. mars ble aksjonen "Jeg velger feminisme" holdt i Ovsjannikovskij-hagen i Sankt Petersburg.

Under slagordet "Uten tulipaner og uten frykt" samlet det seg deltakere fra forskjellige feministiske initiativer, liberale bevegelser og venstreaktivister.

Frihet, liket og søsterskap

#MeToo på russisk

Dypdykk

Leonid Slutskij er i ferd med å bli Russlands Harvey Weinstein

66.ru, 7. mars 2018

Det brygger opp til Russlands egen «Harveygate»: tre journalister har samtidig gått ut offentlig og beskyldt Leonid Slutskij, dumarepresentant fra LDPR (det liberal-demokratiske partiet til Zjirinovskij, o.e.), for seksuell trakassering.  Men der Weinstein-saken endte med omdømmetap for Hollywood-produsenten, har det i Slutskijs tilfelle fortsatt ikke kommet noen reaksjoner fra kollegene hans eller fra lovmyndighetene.  Selv avviser Slutskij anklagene og syns de likner på «billig og tarvelig provokasjon».

Leonid Slutskij, 2015, via Wikimedia Commons

Hvem er det som beskylder Slutskij for trakassering?

Farida Rustamova, journalist i BBC Russian Service, har fortalt at Slutskij antastet henne på kontoret sitt i mars 2017. Rustamova besøkte Slutskij for å få en kommentar om Marine Le Pens besøk til Russland. Samtalen ble spilt inn siden hun hadde en lydopptaker på. Under samtalen begynte Slutskij å kalle Rustamova for «lille pus» og «harepus», og sa at hun «unngikk ham» og «ikke ville kysse».

«Lille pus, kanskje du skulle slutte i (…) det derre BBC. Du kan jobbe for meg. (…) Nei, du bare unngår meg, og ikke vil du kysse, jeg er fornærmet på deg.»

Josif Brodskij om Stalin og stalinismen

Dypdykk

«De totalitære systemene gjør suksess fordi de tilfredsstiller menneskets iboende trang til å fraskrive seg ethvert ansvar» Josif Brodskij

Den 5. mars var 65-årsdagen for Stalins død. I den forbindelse delte mange et essay av Josif Brodskij som han skrev i 1973, altså 20 år etter jernmannens død. Her reflekterer Brodskij over stalinismens innvirkninger på menneskene i Russland og i verden for øvrig. Det er stalinismens mentalitet og «Dobbelttenkingen» han er mest bekymret for. Originalen kan leses her. 

Oppkalt etter Stalin skulle Brodskij ironisk nok bli en av de mest «usovjetiske», og dessuten en av 1900-tallets største russiske diktere. Han ble født i Leningrad i 1940 av jødiske foreldre. På 60-tallet ble han dømt for «parasittisme » og sent til arbeidsleir. Siden 1972 levde han i eksil i USA. Han døde i 1996.

Josif Bordskij underviser på Universitetet i
Michigan, fra Michiganesian Yearbook 1972-73
via Wikimedia Commons

Betraktninger over djevelens avkom

Jeg tror ikke at det noensinne tidligere i historien har eksistert en drapsmann hvis død har fremkalt så mange og så ekte tårer. Selv om mengden tårer simpelthen kan forklares av innbyggertallet og medias kraft (i så fall vil Mao ta førsteplassen, dersom han dør så klart), er tårenes ekthet langt vanskeligere å forklare .

Putins tale til nasjonen: En kjernefysisk fiasko

Dypdykk

Jeg har oversatt The Insiders kommentar til Putins tale til nasjonen som ble holdt den 1. mars. Forfatteren av kommentaren stiller seg blant annet tvilende til om de «nye» supermissilene faktisk eksisterer.

Ni eksempler på at Putin førte nasjonalforsamlingen bak lyset med sin krigslystne tale

The Insider, 1.mars 2018

The Insider fortsetter sin populære spalte om hvordan Vladimir Putin villeder russere i offentlige opptredener. Dagens faktasjekk handler om presidentens tale til den føderale forsamlingen. Denne gangen var det litt færre løgner enn vanlig ettersom talen i hovedsak var viet løfter og kritikk av den nåværende situasjonen (som om dette var hans første valgkampanje). Til gjengjeld var den full av oppramsinger av nye våpensystemer – noen av dem viser seg riktignok bare å finnes på papiret.