Putins tale til nasjonen: En kjernefysisk fiasko

Dypdykk

Jeg har oversatt The Insiders kommentar til Putins tale til nasjonen som ble holdt den 1. mars. Forfatteren av kommentaren stiller seg blant annet tvilende til om de «nye» supermissilene faktisk eksisterer.

Ni eksempler på at Putin førte nasjonalforsamlingen bak lyset med sin krigslystne tale

The Insider, 1.mars 2018

The Insider fortsetter sin populære spalte om hvordan Vladimir Putin villeder russere i offentlige opptredener. Dagens faktasjekk handler om presidentens tale til den føderale forsamlingen. Denne gangen var det litt færre løgner enn vanlig ettersom talen i hovedsak var viet løfter og kritikk av den nåværende situasjonen (som om dette var hans første valgkampanje). Til gjengjeld var den full av oppramsinger av nye våpensystemer – noen av dem viser seg riktignok bare å finnes på papiret.

1. Om den demografiske fremgangen

«De siste årene har vi greid å stoppe den negative demografiske utviklingen ved aktivt å støtte opp under familier, mødre og barn: vi har oppnådd økte fødselstall og lavere dødelighet. (…) Vår demografiske politikk har gitt resultater. Og vi har videreført og utvidet den!

Den viktigste indikatoren for landets og innbyggernes velferd er selvsagt forventet levealder. I 2000 var levealderen i Russland bare litt over 65 år, og for menn var den under 60 år. Det er ikke bare lavt, det er sørgelig lavt.

De siste årene har Russland vært blant de land i verden med størst økning i gjennomsnittlig levealder. Dette har vi klart å oppnå.  Forventet levealder har økt med mer en syv år og ligger nå på 73 år. Men dette er selvsagt ikke nok. Vi må settes oss som mål en fundamentalt ny standard. I løpet av det neste tiåret skal Russland finne seg en trygg posisjon i klubben av land «80 pluss» hvor forventet levealder er høyere enn 80 år, land som Japan, Frankrike og Tyskland».

The Insider har tidligere skrevet om den sørgelige demografiske situasjonen i Russland. Blant annet har fødselstallene sunket (dette innrømmet Putin, noe selvmotsigende, litt senere i talen, riktignok skyldte han på 90-årene). Dødsraten er høyere enn fødselsraten, og slik har det vært gjennom hele Putins regjeringstid (med et lite opphold i årene 2013 – 2015). Putins teori om at Russland slår verdensrekorder i økning av forventet levealder er også en myte. Grafen nedenfor sammenlikner økning i forventet levealder i Russland med andre tidligere sovjetrepublikker:

2. Om pensjonsøkningene

«Det er vår moralske plikt å gjøre alt vi kan for å støtte eldregenerasjonen, som har bidratt enormt til vårt lands utvikling. De eldre må ha verdige vilkår for å leve et langt, aktiv og sunt liv. Det viktigste er å øke pensjonene og indeksere dem jevnlig, slik at de overgår inflasjonsraten».

Her er det ingen direkte løgn, tvert imot er det få som er uenige i at det er presidents moralske plikt å støtte eldregenerasjonen. Men denne uttalelsen står i kontrast til en rekke tiltak som regjeringen har innført, blant annet å fryse fondet for oppspart pensjon til 2020, erstatte pensjonsindeksering med engangsutbetalinger (som førte til tap for pensjonistene), og å bruke opp det Det nasjonale velferdsfondet som i utgangspunktet var ment til pensjonssparing. I februar uttalte tidligere finansminister Aleksej Kudrin seg om krisen i pensjonsordningen:

«I 2016 brøt staten for første gang sine forpliktelser og indekserte ikke pensjonen til alle pensjonister. Engangsutbetalingen på 5000 rubler dekket ikke tapet. Nå diskuteres det om man skal redusere utbetalingene til arbeidende pensjonister. Alt dette skjer på grunn av underskuddet i Pensjonsfondet. Kan man tette hullet ved hjelp av andre inntektskilder, for eksempel skatteøkning? Nei. Bare sammenlikn omfanget av kostandene: I løpet av de siste syv årene har pensjonene økt med 3 % av BNP. Etter dagens priser tilsvarer det omtrent 2,5 trillion rubler i året, nesten like mye som vi bruker på utdanning. For å betale dagens pensjoner blir vi altså nødt til å la være å investere i utdanning, helse, nye veier og våre barns framtid».

3. Om økte utgifter i helsevesenet

«I årene 2019 til 2014 må vi i gjennomsnitt bruke over 4 % av BNP på å utvikle helsevesenet. Faktisk må vi ubetinget bestrebe oss på å nå 5 %. Dette innebærer at helseutgiftene totalt sett må fordobles».

Dette høres ut som et vakkert valgløfte. Problemet er bare at budsjettforslaget for 2019 allerede foreligger, og der er det satt av verken 5 % eller 4 % av BNP til helse. De planlagte utgiftene i statsbudsjettet ligger på 3,5 trillioner, som er mindre enn 3,5 % av BNP. Det er en eksepsjonelt lav prosent, ikke bare for industriland, men også for utviklingsland. Til sammenlikning bruker USA 17 % av BNP på helse, Frankrike 12 %, Tyskland, Østerrike og Canada 11 %, Georgia, Storbritannia, Sør-Afrika, Italia, Spania, Slovenia og Honduras 9 %. Det er veldig få land som bruker 3 % eller mindre på helse, stort sett små oljestater (Qatar, Oman, Kuwait og Emiratene) og konkursrammede land (Sør-Sudan, Turkmenistan, Syria og Venezuela).  

4. Om hvor enkelt det har blitt å få hypoteklån*

«Jeg vil minne om noe som mange allerede har glemt, nemlig at det i 2001 ble gitt, hva tror dere, hvor mange hypoteklån? Fire tusen. Bare fire tusen hypoteklån. Renta var oppe i 30 %, også for utenlandsk valuta. Dessuten var over halvparten av disse lånene valutalån (dvs. i utenlandsk valuta, o.e.). Slike lån var bare for de få. Men i fjor, kjære kolleger, ble det gitt nesten en million hypoteklån. Og i desember sank gjennomsnittsrenta for første gang under 10 %».

Det er ikke overraskende at det på begynnelsen av 2000-tallet ble gitt få hypoteklån, mange visste ikke engang hva det var for noe. Hypotekloven ble først innført i 1998, og på grunn av den ustabile rubelen ble hypotek kun gitt som valutalån de første årene. Men det var aldri snakk om 30 % rente på valutalån. De første årene ble hypoteklån gitt til 10-14 % rente.

Siden 2006 har låneinstitusjoner rapportert inn sine bolighypoteklån til Russlands sentralbank. Per 1. januar 2006 lå den veide gjennomsnittsrenta på 11,8 % på valuta, og 14,9 % på rubler. Så sank hypotekrenta på boliglån for førstegangskjøpere jevnlig helt til sommeren 2008 (10,8 % årlig rente på valuta, og 12,4 på rubler). Siden har den ligget omtrent på dette nivået, og dagens 10 % er ingen sensasjon i det russiske markedet (i desember 2011 lå den for eksempel på 11,4 %). Det er snarere en sensasjon at den er såpass mye høyere enn den påståtte inflasjonsraten (2 %). Dette får en til å lure på om den offisielle konsumprisindeksen stemmer overens med realiteten. 

5. Om det atomdrevne missilet som ikke finnes og aldri kommer til å bli noe av

«Vi har begynt å utvikle nye typer strategiske våpen som ikke bruker ballistiske baner overhode når de beveger seg mot målet. Altså er rakettskjoldene ubrukelig for å bekjempe dem – de er simpelthen meningsløse. Videre skal jeg snakke om nettopp slike våpen.

Disse ambisiøse våpensystemene bygger på det aller nyeste som våre forskere, designere og ingeniører har oppnådd, med enestående resultater. Et av disse er en kompakt og superkraftig atomreaktor som kan monteres i kryssermissiler, slik som vår nyeste X-101 eller det amerikanske Tomahawk-missilet, og på denne måten sikrer den missilet en rekkevidde som er ti ganger så lang – ti ganger! – i praksis ubegrenset rekkevidde. En kryssermissil som flyr lavt, som er vanskelig å oppdage, som bærer et atomstridshode, med ubegrenset rekkevidde, uforutsigbar flyrute og mulighet for å unngå avskjæringer – den er immun mot alle eksisterende og framtidige rakettskjold og luftforsvar. Jeg kommer til å gjenta dette mer enn en gang i dag».

Det finnes ingen land i verden som har kryssermissiler med atomreaktorer, heller ikke Russland, ettersom det er umulig å montere atomdrevne motorer på kryssermissiler. Dette fortalte Ivan Moisejev, lederen av Institutt for romfartspolitikk, til The Insider:  

«Jeg har lest deler av Putins uttalelse. Det er noe forvirring her: Slike saker er umulige, og heller ikke egentlig noe vi ønsker. Det er umulig å sette en atomreaktor på en kryssermissil. Og slike motorer eksisterer heller ikke. Det finnes en slik megawatt-motor under utvikling, men den til romfart, og ingen testflygninger kunne gjennomføres i 2017. Det er bra om man i 2027 greier å få testet en slik innretning. Men å si «i ettertid» at det i fjor ble gjennomført tester… Når ble denne teknologien i så fall utarbeidet?  I Sovjetunionen var det noen forsøk, men alle ideene om å sette atomreaktorer på luftbårne (ikke kosmiske) instrumenter, som fly og kryssermissiler, ble forkastet på 50-tallet», forteller Moisejev.   

Moisejev sa følgende om den nye rakettens «uforutsigbare flyrute: «Enhver rakett har en uforutsigbar bane. Det gis en ordre, og raketten endrer kurs. Hvis raketten flyr uten motor, er banen forutsigbar. Hvis den har en motor, avhenger banen av hvem som gir ordre, og altså kan man si at den er uforutsigbar».

6. Det supernye missilet viste seg å være en gammel animasjonsfilm

«I tillegg har vi begynt å utvikle en ny generasjon missiler. Blant annet har forsvarsdepartementet sammen med rakett- og romfartsindustrien gått aktivt i gang med å teste et nytt missilsystem med en interkontinental rakett. Vi har kalt den Sarmat.

Dette missilsystemet skal erstatte «Vojevoda» som er fra Sovjetunionen. Dette systemets enorme stridskraft har alltid vært anerkjent av alle. Som dere vet ga våre utenlandske kolleger det til og med et svært truende kallenavn» (NATO kalte det Satan o.e.).

For å overbevise viste Putin en video hvor stridshodene faller over Florida. Det er bare det at bildene av dette usannsynlige supernye missilet er lånt fra dokumentarfilmen «Slagkraft» som gikk på Kanal 1 i 2007. Programmet handlet om R-36M2-missilet Vojevoda, altså det samme missilet som Putins nye missil skal erstatte. 

Det er mer interessant at utskiftningen av Vojevoda ikke skjer fordi Russland i løpet av disse 11 årene har lagt om til ny generasjon våpen, men fordi vi har blitt uvenner med Ukraina.

Produksjonen av bæreraketter til R-36M begynte i 1970 i Dnepropetrovsk (Dnipro i Ukraina). Fram til 2014 kunne russerne fortsatt skaffe delene de trenger til produksjonen. Men kort tid etter at Petro Porosjenko ble president i Ukraina, undertegnet han et forbud mot å levere deler til den russiske våpenindustrien. Visestatsminister Dmitrij Rogozin overlot da den tekniske oppfølgingen av missilsystemet til Makejev statlige rakettsenter. Senterets generaldirektør Vladimir Degtjar sa at oppdraget vil bli utført. Men ledelsen ved Juzjmasj, våpenfabrikken i Dnipro som produserte «Satan» fram til 1991 og som gjennomførte årlige inspeksjoner fram til 2014, uttrykte tvil om Makejev ville greie det:

«For det første har de ikke den nødvendige dokumentasjonen for å bygge dem, det er det bare designbyrået Juzjnoe (også i Dnipro) som har. For det andre er det kun de som produserte denne raketten, altså våre spesialister, som kjenner finessene og nyansene. Makejev-senteret har arbeidet med andre raketter og kjenner ikke til alle de spesielle detaljene i systemet til R-36M», sa Juzjmasj’ representant til Gazeta.ru den gangen. 

7. Om at det amerikanske rakettforsvaret truer Russland

«Alt som ble fremforhandlet i Ny START-avtalen (nedrustningsavtale mellom USA og Russland fra 2010, o.e.), blir gradvis svekket, fordi samtidig som antallet bæreraketter og eksplosiver reduseres, driver en av partene, nemlig USA, med en ukontrollert økning av antallet antiballistiske missiler, de forbedrer dem og utplasserer nye utskytingsramper. Om vi ikke gjør noe, kommer dette i det lange løp til å føre til en total devaluering av Russland kjernefysiske kapasitet. Våre missiler kommer til å bli avskåret, ganske enkelt».

Vladimir Putins gjentatte påstand om at USA truer Russland med sitt rakettskjold for å sikre seg mot et russisk atomangrep, demonstrerer en fullstendig mangel på forståelse om hvordan rakettskjoldet fungerer.

I mai 2016 ble riktignok et amerikansk rakettskjoldanlegg formelt åpnet i Deveselu, Romania. Det er bare det at denne basen på ingen måte kan forsvare USA mot russiske missiler som, hvis de skytes opp mot USA, har en bane som går over Skandinavia. Dessuten går russiske, strategiske raketter på fast brensel, de beveger seg i enormt høy hastighet, og i lufttomt rom kan antiballistiske missiler i praksis ikke få tak i dem.

Det rumenske anlegget har kun 24 antiraketter, samtidig som Russland har noen hundretalls strategiske raketter. I tillegg finnes det mellom 20 og 30 narremål per rakett (å avgjøre hvor den faktiske raketten befinner seg er rett og slett umulig). Alt dette forteller oss at det amerikanske rakettskjoldet i Europa verken teknisk eller geografisk kan være rettet mot russiske raketter. Heller ikke radaren i Tyrkia er en trussel for Russland (som Putin inkluderer som eksempel på «omringingen av Russland»), noe som vise-statsminister Dmitrij Rogozin bekreftet: «Ifølge russiske forsvarseksperter er ikke utplasseringen av radaren i Tyrkia noen direkte trussel mot russiske strategiske atomvåpen».

Dessuten sa Putin selv følgende i intervjuet til Oliver Stone: «Slik rakettskjoldet er i dag, kunne det ikke ha forsvart USAs territorium».

8. Om at russiske elever går til topps i matematikkolympiader

«Vi må befeste russisk matematikks overlegenhet. Det vil gi en sterk konkurransefordel i den digitale økonomiens tidsalder. Internasjonale matematikksentre kommer også til å bli plattformer for dette arbeidet. (…) Russisk ungdom har allerede bevist sin dominans både innenfor vitenskap og andre områder. I fjor vant våre elever 38 medaljer i de internasjonale olympiadene.  

For å befeste en overlegenhet, må man først ha den. Dessverre har Russland i løpet av Putins regjeringstid mistet sin tradisjonelt sterke posisjon innenfor dette området. Igjennom flere tiår var det russiske laget blant de tre beste i internasjonale matematikkolympiader. Men siden 2011 har de mistet topplasseringen, i 2015 tok de en overraskende åttende plass, i 2016 syvende, og i fjor falt de helt til en niende plass. 

9. Om veksten i antallet små og mellomstore bedrifter

«Den tredje største ressursen vi har for økonomisk vekst, er å utvikle små og mellomstore bedrifter. Halvveis ut i neste tiår bør disse bidra til nærmere 40 % av BNP, mens antallet personer som jobber i småbedrifter bør øke fra 19 til 25 millioner».

Frasen om at «disse bør bidra til nærmere 40 % av BNP» gir inntrykk av at vi i dag ser en vekst i antallet små og mellomstore bedrifter, som Putin begrunner sin prognose på. Men en slik vekst er ikke å se, og det finnes heller ingen ekspertprognoser som kan begrunne en slik vurdering.

«Små og mellomstore bedrifter har utgjort en like stor andel av den russiske økonomien i allerede 15 år, rundt 20 %», konstaterte Sberbanks sjef German Gref trist på en konferanse om utvikling av småbedrifter under Østlig økonomisk forum i Vladivostok.

Forresten har Putin besverget å støtte småbedrifter gjennom hele sin 18-årige regjeringstid, deriblant i sine taler til den føderale forsamlingen (i talen i 2002 gjorde han dette til et av hovedtemaene).

*Hypoteklån er en form for pantelån hvor den pantsatte verdien, for eksempel en bolig, ikke overføres til panteinnehaver. Det som på engelsk kalles mortgage.