Sider

onsdag 3. februar 2021

Aleksej Navalnyjs tale i retten

Grunndykk
Tirsdag den 2. februar ble en over 6 år gammel dom mot Aleksej Navalnyj i den såkalte Yves Rocher-saken omgjort fra 3,5 års betinget fengsel til ubetinget. Begrunnelsen for omgjøringen er at Navalnyj skal ha brutt reglene for meldeplikt. Ifølge dommen må han dermed sone 2 år og 8 måneder i fengsel etter at 10 måneders husarrest er trukket fra.

Før dommen falt holdt opposisjonspolitikeren et flammende avslutningsinnlegg som han ropte ut i rettssalen fra glassburet han satt i. I talen gir Navalnyj den russiske presidenten det glatte lag, og anklager Putin for å ha beordret drapsforsøket på ham i august 2020.

Talen kan leses i sin helhet nedenfor. Teksten er oversatt fra Mediazonas transkripsjon av talen.

***

«Putin kommer til å gå inn i historien som Vladimir Underbukseforgifteren»

Mediazona, 2. februar 2021
Transkribert av Oleg Zurman og David Frenkel 

Aleksej Navalnyj tegner et hjerte på glassveggen til kona Julija. Bildet er tatt under domsavsigelsen.
Bilde: Skjermdump fra Radio Svobodas video fra rettssalen

«Jeg vil gjerne starte med å diskutere er rettslig spørsmål som jeg anser for å være det overordnede, og som virker noe forsømt i denne diskusjonen. For det hele fremstår ganske merkelig, vet dere. Her sitter det to stykker. Den ene sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han meldte seg på torsdager, og ikke på mandager». Mens den andre sier: «La oss fengsle Navalnyj fordi han ikke meldte seg umiddelbart etter at han var kommet ut av koma». Og sånn går diskusjonen, om mandager og torsdager, om når og hvor et eller annet papir skulle vært sent og så videre.

Men jeg vil gjerne si noen ord om den lille elefanten i rommet. Jeg vil at alle skal bite seg merke i en ting, at hele pressen som skriver om denne rettsaken, at alle skal bite seg merke i sakens kjerne, som er å få meg i fengsel for noe som jeg allerede har blitt frikjent for. Og i en sak som har blitt erklært oppkonstruert. Dette er ikke min mening, for det er bare å åpne en hvilken som helst lærebok i strafferett – og jeg håper, ærede dommer, at det er noe De har gjort et par ganger i løpet av livet – og der står det at EMD [Den europeiske menneskerettsdomstol] er en del av rettssystemet i Russland, ettersom Russland nå engang er medlem av Europarådet, og at dens rettsavgjørelser er bindende. Så etter å ha vært gjennom alle de obligatoriske stadiene av rettsprosessen [i Yves Rocher-saken i 2014], anket jeg saken til menneskerettsdomstolen. Menneskerettsdomstolen avsa en dom hvor det står svart på hvitt at det ikke engang foreligger bevis for noe straffbart forhold. Altså, den saken som er påskuddet for at jeg av en eller annen grunn befinner meg her, i dette merkelige buret, er fullstendig oppkonstruert.

Ikke nok med det – Den russiske føderasjonen har mer eller mindre anerkjent domstolens avgjørelse, dog nokså halvhjertet. For jeg har faktisk fått utbetalt erstatning i denne saken [av den russiske stat], noe som innebærer en anerkjennelse av EMDs avgjørelse. Til tross for dette har min bror sonet tre og et halvt år i fengsel i denne saken, som – jeg gjentar – ble erklært oppkonstruert ved en rettsavgjørelse som er bindende på det russisk området. Jeg satt selv ett år i husarrest i den samme saken. En uke før prøvetiden min var over, ble jeg arrestert og ført til dere her i Simonovskij-domstolen uten forsvarer, bare pådyttet en eller annen oppnevnt advokat, og så ble prøvetiden min forlenget med enda ett år.

La oss regne litt på det. Jeg ble dømt i 2014, jeg fikk tre og et halvt år, jeg fikk prøvetid. Nå er vi i 2021, og likevel fortsetter man med å prøve å få meg dømt i den samme saken. Jeg har både blitt frikjent, der finnes heller ingen bevis for at det har skjedd noe kriminelt, og likevel krever staten, med hardnakketheten til en besatt, at jeg skal fengsles i denne saken. Så hvorfor akkurat denne saken? Ja, hvorfor det egentlig, for det mangler jo ikke akkurat på straffesaker mot meg, vel? For ikke lenge siden kom det enda en. Uansett, det var noen som hadde veldig lyst til at jeg ikke skulle ta et eneste skritt på russisk jord som en fri mann da jeg kom hjem [fra Tyskland]. Derfor ble jeg arrestert i det øyeblikk jeg krysset grensa.

Og vi vet hvem, vi vet hvorfor dette har skjedd. Årsaken til alt dette er hatet og frykten til en mann som bor i en bunker, fordi han ble så dødelig fornærmet av at jeg overlevde et drapsforsøk utført på hans ordre.

Aktor ønsker å komme med en bemerkning.

Jeg trenger ikke dine bemerkninger. Ærede dommer! Nok en gang! Skal denne aktoren nå drive og hindre meg i å si min mening om alt dette som foregår her?

Etter et kort munnhoggeri med aktor ber dommeren Navalnyj om å snakke om saken i FSINs [fengselstjenesten] innstilling.

Jeg snakker om innstillingen. Dette er min mening, og jeg uttrykker min mening om innstillingen i full overenstemmelse med loven. Og det at representanten fra påtalemakta prøver å avbryte meg, lukke munnen på meg for hvert ord jeg sier, det er også helt typisk for det som foregår her.

Uansett, la oss fortsette. Jeg gjorde ham dødelig fornærmet ved at jeg overlevde takket være gode mennesker – pilotene og legene. Etterpå fornærmet jeg ham enda mer – ikke bare hadde jeg overlevd, men jeg gikk ikke og gjemte meg i en bevoktet bunker et sted, en så liten en som jeg kunne hatt råd til. Og så skjedde det noe enda verre. Ikke nok med at jeg hadde overlevd, at jeg ikke ble redd og ikke gikk i skjul – jeg deltok dessuten i etterforskningen av min egen forgiftning. Vi viste og beviste at det var Putin som brukte FSB til å utføre dette drapsforsøket. Og jeg er ikke den eneste. Det er kjent nå, og mange flere vil få vite om det.

Dette gjør at den lille tyvaktige mannen holder på å gå fra vettet inne i bunkeren sin. Nettopp dette faktum – at alt har kommet fram i lyset. Han har ingen oppslutning, ingen enorm støtte, det finnes ikke. Fordi det har kommet fram at for å has på en politisk meningsmotstander, som verken får tid på TV-skjermen eller har noe politisk parti, er det bare å prøve å drepe ham med kjemiske våpen. Så naturligvis får dette ham til å gå fra vettet. For alle har nå skjønt at han bare er en byråkrat som tilfeldigvis havnet i presidentstolen, som aldri har deltatt i debatter eller i valg, og at dette er hans eneste kampmiddel – å prøve å slå folk i hjel.

Uansett hvilken stor geopolitiker eller stor verdensleder han innbilte seg å være – det naget han bærer til meg, handler om at han kommer til å gå inn i historien som nettopp en forgifter. Dere vet, før hadde de Aleksandr Frigjøreren [tsar Aleksandr II] og Jaroslav den vise [Jaroslav I av Kiev], men vi kommer til å få Vladimir Underbukseforgifteren – akkurat slik kommer han til å gå inn i historien.

Og dette, ærede dommer, dette har direkte å gjøre med saken – jeg står her på dette stedet bevoktet av politifolk, Nasjonalgarden har dukket opp, halve Moskva er sperret av, nettopp fordi en liten mann i en bunker holder på å gå fra vettet fordi vi har vist og bevist at det ikke er geopolitikk han er opptatt med, men at han er opptatt med møter hvor han bestemmer at underbuksene til hans politiske meningsmotstandere skal stjeles og smøres inn med kjemiske våpen.

Det viktigste i denne rettssaken er ikke hvordan den vil ende for meg – om jeg kastes i fengsel eller ikke. Det er ikke vanskelig å få kaste meg i fengsel i denne saken eller en annen. Det viktigste er hvorfor dette skjer – for å skremme en enorm mengde mennesker. Det er jo sånn det fungerer: Vi kaster én i fengsel for å skremme millioner.  

Vi har 20 millioner mennesker som lever under fattigdomsgrensa, titalls millioner har ingen fremtidsutsikter overhode, vi har titalls millioner mennesker av dem som vi snakker om hver dag: «I Moskva er livet mer eller mindre levelig, men kjører du 100 km ut av byen, er det bare sorgen». Hele landet lever i denne sorgen uten de minste fremtidsutsikter. De får 20 000 rubler [i måneden]. Og alle tier, de blir forsøkt kneblet med nettopp slike skueprosesser som dette. Se og få buret inne ham her for å skremme millioner. Noen tar til gata – da burer vi inne fem til for å skremme 15 millioner. 

Så hovedpoenget mitt er at jeg håper inderlig at ikke folk vil oppfatte denne rettsaken som et signal om at de bør være enda mer redde. Dette er jo ingen maktdemonstrasjon – alt dette her, Nasjonalgarden og dette buret. Dette er en demonstrasjon av svakhet, og kun svakhet! Det er ikke mulig å bure inne millioner, ikke hundretusener heller. Jeg håper inderlig at folk kommer til å bli mer og mer klar over dette. For når de innser dette – og det kommer til å skje – vil alt dette smuldre opp. 

For dere kan ikke bure inne hele landet, alle disse menneskene, som ikke har noen fremtidsutsikter, som har blitt fratatt sin framtid, som lever i et kjemperikt land og får null og niks av de nasjonale rikdommene. De får null og niks! Det eneste som øker i Russland er antallet milliardærer, resten er i forfall, forstår dere. Jeg sitter på cella mi og hører på reportasjer om at smør er blitt dyrere, pasta er blitt dyrere, egg er blitt dyrere. Det er 2021, landet eksporterer olje og gass, og hele landet snakker om at pasta er blitt dyrere, at vi ikke kan leve lengre. Dere har fratatt disse menneskene framtidsutsiktene, og så prøver dere å skremme dem. Jeg oppfordrer alle til ikke å frykte. Hele dette regimet er bygget på…

Dommer Natalja Repnikova avbryter: «De er ikke på en demonstrasjon. La oss vende tilbake til innstillingen».

Jeg trenger ikke vende tilbake, ærede dommer, for jeg er der allerede. Jeg er nettopp ved det sentrale poenget. Hør her, De sier at jeg ikke har sagt noe som angår innstillingen. Det er akkurat det dette er – en forestilling [представление kan bety både forestilling og innstilling]. Og alt som jeg sier, er min oppfattelse av denne forestillingen som dere har stelt i stand. La meg gå direkte videre til innstillingen.

Dette er noe som skjer når lovløshet og vilkårlighet er kjernen i et politisk system. Og det er forferdelig. Men det som verre er, er når lovløshet og vilkårlighet pynter seg opp i påtalemaktas uniform eller i dommerkappe. I slike tilfeller er det enhvers plikt ikke å underkaste seg de lovene som er utkledd i disse gevantene. For det som er bakom dem og inni dere, det er vilkårlighet og lovløshet. Så det er ethvert menneskes plikt ikke å underkaste seg dere, ikke å underkaste seg slike lover.

Dommeren avbryter igjen: Jeg ber Dem om ikke å presse dine standpunkter [på retten]! Dette er ikke en demonstrasjon. La oss vende tilbake til innstillingen.

Jeg ber absolutt alle… Dette er ikke en demonstrasjon, det er min tale. Jeg har vendt tilbake, ærede dommer. Ærede dommer, ikke bekymr deg, det kommer til å gå helt fint, jeg har vendt tilbake til deres innstilling. Det er nettopp deres innstillingen jeg snakker om.

Dommeren fortsetter å avbryte.

Når jeg sier… Ikke avbryt meg vær så snill, la oss snakke etter tur.

Dommeren: La oss ikke snakke om politikk her.

Hvordan kan vi ikke snakke om politikk?

Dommeren: Jeg ber Dem om å si din mening om innstillingen, innenfor rammene av dette møtet. Jeg ber Dem, vær så snill.

Jeg har dannet meg en mening om denne innstillingen, og det er den jeg uttrykker til dere. Jeg har ingen annen mening, så vær så vennlige og hør meg ut.

Igjen vil jeg si at når vilkårlighet og lovløshet kler seg opp i deres uniformer og utgir seg for å være loven, da er det ethvert ærlige menneskes plikt ikke å underkaste seg dere og å kjempe mot dere av alle krefter. Jeg kjemper så godt jeg kan, og vil fortsette å gjøre det. Til tross for at jeg nå, og tatt i betraktning, at jeg selvfølgelig er fullstendig under disse menneskenes kontroll, de som elsker å smøre alt inn med kjemiske våpen, det er nok ingen som vil gi et rødt øre for mitt liv, men ikke desto mindre – til og med nå, her jeg nå står, sier jeg at jeg skal kjempe mot dere, og jeg oppfordrer alle andre til ikke å frykte dere og gjøre alt for at det blir loven som seirer, og ikke noen som har kledd seg ut i uniformer og dommerkapper.

Mine hilsener går til alle dem som kjemper og som ikke frykter, alle ærlige mennesker. Jeg hilser og takker mine kolleger i FBK [Fondet for bekjempelse av korrupsjon] som nå sitter i arrest. Hilser til alle de andre over hele landet, som ikke er redde og som går ut i protest. Fordi de har de samme rettighetene som dere har. Fordi landet vårt tilhører dem like mye som dere, og som alle andre. Vi er også borgere, og vi krever et ordentlig rettssystem, å bli behandlet ordentlig, deltakelse i valg og i fordelingen av nasjonale rikdommer. Ja, alt dette krever vi.

Det er mye som er bra i Russland i dag, men det aller beste – det er de menneskene som ikke frykter, som ikke senker blikket, som ikke kikker ned i bordet*. Og som aldri vil overgi landet til en gjeng bestikkelige byråkrater som finner det for godt å gi fedrelandet vårt i bytte mot sine slott, vingårder og aquadiskoteker**. Min mening er denne – jeg krever umiddelbar løslatelse, umiddelbar frihet for meg selv og andre arresterte. Jeg anerkjenner ikke denne innstillingen [eller forestillingen], den er fullstendig løgnaktig og ikke i overenstemmelse med loven, og jeg krever umiddelbar løslatelse. Takk.

Oversatt fra Mediazona

* Referanse til Aleksej Navalnyjs avsluttende tale i Yves Rocher-saken i desember 2014, da han beskyldte alle de involverte for å kikke ned i bordet.

** Etter at Navalnyj ble arrestert på flyplassen i Moskva på vei hjem fra Tyskland, publiserte han en video om en gedigen eiendom med vingårder i den lille byen Gelendzjik ved Svartehavet, som hevdes å være Putins private. Her er der bl.a. et digert slott i italiensk stil med alle tenkelige fasiliteter inne og aquadisco utenfor, en utendørs amfiteater, en undergrunns ishockeyhall, egen kirke og et 2500 kvm stort drivhus. Selv om Navalnyj og FBK tidligere har laget mange avslørende videoer om korrupsjon i kretsen rundt Putin, er dette første gang presidenten selv er målskiva. Videoen er den desidert mest populære av Navalnyjs korrupsjonsvideoer – nå to uker etter publiseringen er den sett over hundre millioner ganger. 

Palace of president Russia Federation
Skjermdump fra filmen «Putins slott» 
Bilde: Georgij Alburov, CC0, via Wikimedia Commons

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar