Sider

mandag 25. november 2019

Putins gave til Krim og verden

Grunndykk

«Russland har trukket seg fra Genèvekonvensjonen» kunne man forrige uke lese i ukrainske aviser.


Det som egentlig har skjedd, er at Russland har trukket tilbake erklæringen* fra 1989 som Det øverste sovjet skrev i forbindelse med ratifiseringen av Tilleggsprotokoll I til Den fjerde Genèvekonvensjonen «om beskyttelse av sivile i krigstid». I erklæringen heter det det at Sovjetunionen anerkjenner den internasjonale granskingskommisjonens kompetanse, i henhold til punkt 2 i artikkel 90 i Tilleggsprotokoll I. Ifølge en ny føderal lov, signert av Putin den 12. november, gjelder ikke lenger denne erklæringen. Russland anerkjenner altså ikke kompetansen til Kommisjonen, som skal granske anklager om krigsforbrytelser og andre brudd på siviles rettigheter i internasjonale konflikter. I begrunnelsen heter det blant annet at Kommisjonen «ikke har oppfylt sin funksjon siden 1991», og at «faren for at ondsinnede stater kan misbruke Kommisjonens myndighet til politiske formål, har økt betraktelig».

2019 Diálogo dos Líderes com o Conselho Empresarial do BRICS e o Novo Banco de Desenvolvimento - 49065764042
Illustrasjonsbilde: Vladimir Putin under BRICS-toppmøte i Brasil november 2019
Bilde: Palácio do Planalto, via Wikimedia Commons

Antagelig håper russiske myndigheter at dette vil vanskeliggjøre eventuelle granskinger av russiske krigshandlinger i Syria eller Ukraina. I henhold til det nevnte punkt 2 i artikkel 90 må nemlig «de høye kontraherende parter» anerkjenne Kommisjonens kompetanse før en gransking kan igangsettes.

Den russiske historikeren Andrej Zubov skrev en kommentar om dette på Facebook i oktober, dagen etter at Putin hadde lagt fram forslaget for Statsdumaen.


torsdag 21. november 2019

Dommen i Hizb ut-Tahrir-saken: «Undertrykkelsesmaskinen går for full guffe»

Grunndykk

76 års fengsel under strengt regime

Krym.Realii, 13. november 2019
Jelena Removskaja

«Hvis andre lands regjeringer får vite om denne situasjonen, om menneskerettighetsbruddene, så blir de nødt til å reagere mot Russland – politisk, økonomisk eller på andre måter. Det kan gi resultater» Maria Gurjeva fra Amnesty

En militærdomstol i Rostov-na-Donu dømte i forrige uke seks krimtatarer fra Jalta til sammenlagt 76 års fengsel for å ha vært involvert i Hizb ut-Tahrir, som er forbudt i Russland som en terrororganisasjon. De domfelte er Muslim Aliev (19 års fengsel), Inver Bekirov (18 år), Emir-Usein Kuku (12 år), Vadim Siruk (12 år), Arsen Dzjepparov (7 år) og Refat Alimov (8 år).

Alle de seks ble arrestert i Jalta mellom februar og april i 2016. Muslim Aliev er dømt for «organisering av en terrororganisasjon», resten – for «deltakelse i en terrororganisasjon». I tillegg er alle dømt for «forberedelse til en voldelig maktovertagelse». Alle de tiltalte sa i retten at de mener dommen er politisk og religiøst motivert, og beskrev seg selv som politiske fanger.  


På plakaten står det: «Ned med russisk bestillings-TV. Stopp Rossia 24! Slutt å lyve!»
Bilde: Skjermdump fra Krym.Realiis video, se nederst i innlegget

Like før domsavsigelsen publiserte formannen for krimtatarenes øverste politiske organ Mejlis, Refat Tsjubarov, en video hvor han oppfordrer innbyggerne på Krim til solidaritet med de domfelte:

«Det fins folk på Krim som er redde for alt. De tenker: ‘Det kommer ikke til å skje med meg, men med andre. De har vel gjort noe som myndighetene ikke liker, men jeg skal være forsiktig.’ Til slike mennesker vil jeg si: ‘Dere må ikke narre dere selv.’ Hvis vi ikke får gjort slutt på okkupasjonen, kommer de garantert til å komme etter dere. For de russiske okkupantene dømmer ikke folk fordi de er skyldige, men fordi de er krimtatarer. De dømmer folk for å skremme alle andre krimtatarer, alle etniske ukrainere og alle som ikke anerkjenner den russiske okkupasjonen.» 

onsdag 20. november 2019

Presset mot russiske NGOer øker

Grunndykk
I løpet av det siste året har «sensurorganet» Roskomnadzor anmeldt menneskerettsorganisasjonen Memorial og International Memorial 20 ganger for brudd på loven om utenlandske agenter, og de siste månedene har organisasjonen blitt bøtelagt med totalt 1 400 000 rubler, skriver Novaja Gazeta. Ifølge loven må organisasjoner som har fått agent-status fra Justisdepartementet, merke alle sine plattformer og publikasjoner med en «utenlandsk agent»-merkelapp, ellers risikerer de bøter, eventuelt tvungen avvikling. I oktober ble stiftelsen Public Verdict bøtelagt med 650 000 rubler for samme lovbrudd, og 1. november besluttet Høyesterett at organisasjonen For menneskerettighetene skal avvikles.

Aleksandr Tsjerkasov er leder for Memorial, som russiske myndigheter har gitt merkelappen «utenlandsk agent». I et intervju med Novaja Gazeta forteller han om hvordan presset mot organisasjonen har økt siden 2000-tallet. 


Skjermdump fra YouTube, intervju med Aleksandr Tsjerkasov på TV-kanalen RTVI i 2018

«Problemene for Memorial begynte i 2005-2006 – den første bølgen av forfølgelser mot ikke-statlige organisasjoner begynte med at reglene for registrering og regnskapsføring ble skjerpet. Det gjorde at det ble færre registrerte organisasjoner», sier Tsjerkasov, og forklarer at disse innskjerpingene ble innført på grunn av oransjerevolusjonen i Ukraina, som russiske politiske strateger fikk politikerne til å tro at det måtte stå amerikanske krefter bak. «Så de begynte å slåss mot en innbilt trussel som de selv har diktet opp.»

tirsdag 19. november 2019

Tilstander à la Paris

Grunndykk

Dokumenter bekrefter kontakt mellom russiske myndigheter, «de gule vestene» og tyske nasjonalister

The Insider, 18. november 2019

The Insider har fått tilgang til dokumenter som bekrefter at Kreml har tett kontakt med politikere som støtter opposisjonsbevegelsen «de gule vestene» i Frankrike og ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland. I flere brev ber lederen for Dumaens utenrikskomité Leonid Slutskij (som er bedre kjent for seksuell trakassering) russiske konsulater om å utstede visum til en rekke europeiske politikere. Blant disse er ni tyskere, 25 franskmenn, i tillegg til borgere av Spania, Italia, Lativa og andre land.

Caen 2019 (47548408251)
Gilets jaunes-grafitti
Bilde: Ithmus, via Wikimedia Commons
Øverst på lista over inviterte franskmenn er Michel Jacques Larive, som er medlem av det marginale partiet Det ukuelig Frankrike (La France insoumise), samfunnsaktivist Maxime Antonio Raynald da Silva og André Monier Guy – alle tre er kjente for å delta i og organisere protestbevegelsen «de gule vestene», som jevnlig lager gateopptøyer i Frankrike (noe Vladimir Putin nevnte i en diskusjon med presidentens menneskerettsråd: «Vi vil jo ikke ha slike tilstander som det som skjer i Paris»). 

Som det fremgår av invitasjonen, vil Slutskijs stiftelse ta seg av alle utgifter. (I følge invitasjonene skulle gjestene «delta i samtaler om gjennomføringen av humanitære og veldedige prosjekter og av 'Den russiske fredsstiftelsens' programmer». Brevene er datert oktober 2018. Se originalartikkel for bilder, o.a.) 

Øverst på lista over inviterte tyskere er Bundestag-representant fra ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland Kay Gottschalk og partifunksjonær Corina Bülow fra samme parti.

fredag 15. november 2019

«Hva skjer i russisk media i dag? Jeg kaller det samizdats renessanse»

Grunndykk
Valerij Potasjov har skrevet fra Svarte natta i Tromsø, hvor Roman Badanin snakket om den uavhengige journalistikkens framtid i Russland og verden, og Ivan Golunov fortalte om straffesaken mot ham og den påfølgende støttekampanjen for ham, som skjedde i sommer.

Forrige helg gikk journalistkonferansen Svarte natta av stabelen i Tromsø. Til stede var flere russiske journalister, deriblant Valerij Potasjov fra Karelen. I en kommentar i den petrozavodskbaserte nettavisen Stolitsa na Onega har han skrevet om noe av det som gjorde mest inntrykk på ham under konferansen. Russland på norsk har fått tillatelse av Potasjov til å legge ut teksten i norsk oversettelse.  

Den uavhengige journalistikken i Russland har vist veien til samizdat

Stolitsa na Onega, 11. november 2019
Valerij Potasjov

Roman Badanin på Svarte natta
Bilde: Valerij Potasjov

Ved inngangen til den lange polarnatta finner den tradisjonsrike journalistkonferansen, med det passende navnet Svarte natta, sted i den norske byen Tromsø. Blant de spesielt inviterte gjestene er eminente journalister fra mange verdens land, som for det meste driver med undersøkende journalistikk eller har høstet berømmelse for sine oppsiktsvekkende avsløringer.

For to år siden fikk jeg gleden av å treffe Novaja Gazetas sjefsredaktør Dmitrij Muratov på denne konferanse. Blant dem som kom til Tromsø i år, var grunnleggeren av nettstedet Projekt Roman Badanin og gravejournalist Ivan Golunov, som i sommer ble arrestert på falske anklager om narkotikaomsetning, noe som vekket en voldsom protestkampanje over hele landet.

tirsdag 12. november 2019

Russiske bloggere kan bli oppført som utenlandske agenter

Grunndykk
Roskomsvoboda, 8. november 2019

Enkeltpersoner som formidler informasjon i Russland, samtidig som de mottar penger fra utlandet, kan få status som utenlandske agenter. Dette ifølge en ny lov som kan bli vedtatt innen årets slutt.

Andrey Klimov
Andrej Klimov, 2017
Bilde: Føderasjonsrådets pressekontor
Via Wikimedia Commons
Når lovforslaget om å innføre bøter for brudd på retningslinjene for medier som er erklært som utenlandske agenter, skal opp til andre behandling, vil
det i tillegg inkludere en regel som gjør at også enkeltpersoner kan erklæres som utenlandske agenter. Dette forteller Andrej Klimov, som leder Føderasjonsrådets midlertidige komité for beskyttelse
av statssuverenitet.

«Det er ikke bare snakk om innehavere av en eller annen nettressurs, men også de som formidler informasjon til
et ubegrenset publikum, inkludert på internett. Og som samtidig mottar penger fra utlandet», sa Klimov.

Han forklarer at det ikke er viktig hvor pengene kommer fra, poenget er at det er utenlandske midler.

Ifølge Klimov vil de som faller inn under den fremtidige loven, kun «bli belemret med noen spesifikke krav» – de må registrere seg hos Justisdepartementet og føre regnskap:

«På nåværende stadium vil vi ikke innføre noen straffetiltak, selv om en rekke andre stater har dette. For øyeblikket er ikke det en mulighet som vi vurderer ettersom vi regner staten vår for mer human enn de løsningene som våre motstandere har innført*.»

torsdag 7. november 2019

Dagen for nasjonal enhet

Grunndykk

Hva markerer vi egentlig den 4. november?

Ekho Moskvy, 4. november 2019
Historiker Tamara Ejdelman

Da Dagen for nasjonal enhet ble innført som offisiell høytidsdag, syntes det temmelig opplagt at det bare var en kompensasjon for den avskaffede høytidsdagen den 7. november*. Men den nye festdagen har allerede fått sine tilhengere og motstandere, den assosieres med de beryktede nasjonalistiske marsjene – både lovlige og ulovlige, og er i ferd med å bli en viktig begivenhet i starten av november. Så hva er det egentlig vi markerer denne dagen?

Lissner
Polakkene overgir Kreml til fyrst Pozjarskij, Ernst Lissner

Kazan moscow
Kopi av ikonet Vår frue av Kazan
Vi markerer seieren som Minin og Pozjarskij sikret med sin frivillige hær i 1612, da de slo polakkene og besatte en stor del av Moskva. Den polske garnisonen søkte tilflukt i Kreml, men kapitulerte etter kort tid. Etter juliansk kalender ble seieren riktig nok sikret den 22. oktober, som etter gregoriansk kalender på 1600-tallet er den 1. november. Helligdagen den 4. november er dermed til dels en feiring av ikonet Vår frue av Kazan, som kirka etter gammel stil markerer den 22. oktober, som altså er den 4. november etter ny stil**.

Det er ikke så enkelt å skjønne seg på dette kronologiske krøllballet, men så er det vel heller ikke det som er det aller viktigste å diskutere på en slik dag. Hvorfor heter det Dagen for nasjonal enhet? Åpenbart fordi kjøpmannen fra Nizjnij Novgorod, Kuzma Minin, og fyrst Dmitrij Pozjarskij samlet seg en hær som bestod av mennesker fra «hele den russiske jord». Men var det virkelig en enhet? Hvorfor gikk da Den første frivillige folkehæren i oppløsing? Hvorfor drepte kosakkene Prokopij Ljapunov, som var en av hærførerne for de adelige styrkene? Hvorfor ville ikke de som kom sammen med Minim og Pozjarskij, slå leir ved siden av kosakkene?

onsdag 6. november 2019

«De sa de skulle voldta meg. Hva skulle jeg gjøre?»

Grunndykk
For to uker sider skjøt og drepte en russisk vernepliktig soldat åtte andre medsoldater på en militærbase i Øst-Sibir. I tillegg ble to soldater såret. Telegram-kanalen Baza har publisert deler av gjerningsmannens forklaring, hvor han begrunner handlingen sin med at de eldre soldatene hadde truet med å voldta ham. Les forklaringen hans nedenfor.

I den russiske hæren er dedovsjtsjina, veteranvelde eller «bestefarstyre», et stort problem. Det betegner en sosial hakkeorden der mer erfarne vernepliktige mobber og mishandler rekrutter. Rekruttene må typisk utføre nedverdigende tjenester og utsettes for vold, noen ganger med døden til følge.

Medium emblem of the Armed Forces of the Russian Federation (27.01.1997-present)
Det russiske forsvarets våpenskjold
Via Wikimedia Commons

Ramil Sjamsutdinov forklarer hvorfor han drepte åtte medsoldater på en militærbase i Transbajkal

Baza, Telegram, 6. november 2019

Den 25. oktober åpnet menig Ramil Sjamsutdinov ild mot flere medsoldater på militærbase Nr. 54160 i Transbajkal. Åtte personer mistet livet, og to ble hard skadd. Sjamsutdinov ble pågrepet umiddelbart.

Russiske skolelever om politikk, sex og karriere

Grunndykk
Russiske skolelever er «mer opptatt av miljøproblemer, mer tolerante når det gjelder sex før ekteskapet og LHBT, fokusert på karriere og inntekt, og lite interessert i innenrikspolitikk». Slik oppsummerer Novaja Gazeta (NG) funnene i den ferske elevundersøkelsen «Russiske skolelever: politiske, seksuelle og karrieremessige preferanser», som er gjennomført av byrået Mikhailov i Partnjory. Analitika. Over 1000 respondenter mellom 10 og 18 år har deltatt i undersøkelsen.

Marshravenstva
Illustrasjonsbilde: Fra Likestillingsmarsjen i Moskva, 2012
"Like rettigheter - kompromissløst!"
Bilde: Tribuna, via Wikimedia Commons

Skole
NG skriver at 59 % av de spurte syns skoleutdanningen i Russland er like god som eller bedre enn i andre land. Elevene peker blant annet på bruk av moderne tekniske hjelpemidler og god undervisning i fagene. Samtidig ønsker over halvparten av respondentene endringer i eksamenssystemet, i læreplanene, i undervisningsmetodene og i lærernes holdning til elevene.