Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl

Dypdykk

Radio NV, 6. juni 2019

«Vi har vekket til live demoner»

Intervju med Svetlana Aleksijevitsj om HBO-serien Tsjernobyl, Zelenskij og slavementalitet

Mandag 3. juni kom femte og siste episode av miniserien Tsjernobyl, som delvis er basert på Svetlana Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl. En framtidskrønike. 

Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj fikk i 2015 Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid». Seks sakprosabøker er ført i pennen av henne: Krigen har intet kvinnelig ansikt (1985), De siste vitnene (1985), Kister av sink (1989), Bergtatt av døden (1994), Bønn for Tsjernobyl (1997) og Slutten for det røde mennesket: tiden second hand (2013). Hun har brukt minst fem år på hver av bøkene, som er sammensatt av stemmene til tusenvis av mennesker, og som står som monumenter over fortidas begivenheter. Craig Mazin, manusforfatteren av den mye omtalte TV-serien Tsjernobyl – den høyest rangerte serien på IMDb – baserte deler av manuset på Aleksijevitsj’ bok Bønn for Tsjernobyl, som bygger på erindringer og fortellinger til vitner, «likvidatorer» og vitenskapsmennene som jobbet på kjernekraftverket.

Svetlana Aleksijevitsj, 2013
Bilde: Elke Wetzig, via Wikimedia Commons

Radio NVs Aleksej Tarasov har intervjuet Aleksijevitsj – selv opplevde hun tragedien fra Minsk, som ligger forholdsvis nært Tsjernobyl-sonen. Hun forteller om hendelser som ikke ble med i TV-serien og oppsummerer det hele slik: Den menneskeskapte katastrofen, som endret livet til millioner av mennesker, ble en av nøkkelfaktorene til den sovjetiske verdens sammenbrudd.

Tror De at en serie som Tsjernobyl kan hjelpe oss med å ta denne ufattelige Tsjernobyl-tragedien inn over oss?

Ja, jeg tror at det er noe sånt som har skjedd. Selv om det finnes nok av filmer om Tsjernobyl, kan de ikke ha vært særlig vellykkede, de må ha manglet noe, siden de har gått upåaktet hen.

Kan vi tro på glasnost?

Grunndykk

Grani.ru, 12. juni 2019

Vitalij Portnikov

Det er ikke mange dagene siden at Aleksandr Sjokhin, lederen av Det russiske industriforbundet, under en tale på St. Petersburg økonomiske forum, sammenliknet dagens politiske og økonomiske situasjon i Russland med situasjonen som oppstod tidlig under perestrojka i Sovjetunionen. Denne uttalelsen fra en veteran av en byråkrat kunne synes i drøyeste laget, men historien om den frisatte journalisten Ivan Golunov viser at Sjokhin vet hva han snakker om.

Vitalij Portnikov, ukrainsk journalist
Bilde: Den amrikanske ambassaden i Kiyv,
2011, via Wikimedia Commons

I et autoritært land vil perestrojka – altså styrt omfordeling av makt og ressurser – alltid forutgås av glasnost – altså styrt frislipp av informasjon mens det demonstreres at myndighetene bøyer seg for den folkelige misnøye. Akkurat slik var den sovjetiske glasnostpolitikken, med sine «dissensøyer», øremerkede for opprør, à la redaksjonen til avisa Moskovskye novosti. Akkurat slik framstår historien om Ivan Golunov: Landets ledende næringslivsaviser gir ham sin støtte, samtidig som de fortsetter å late som om «resten» av lovløsheten er akseptabel – og uovervinnelig, selvsagt.

Uskyldige narkodømte

Grunndykk

Onsdag 12. juni demonstrerte noen tusen russere til støtte for gravejournalisten Ivan Golunov og andre som har blitt uskyldig anklaget og dømt for narkotikakriminalitet i Russland.  Demonstrasjonen var ikke godkjent av myndighetene, og over fem hundre demonstranter ble arrestert, ifølge OVD-Info. Nesten en av tre av de innsatte i russiske fengsler er dømt etter narkotikalovgivningen. Planting av narkotika er en utbredt praksis blant politiet i Russland, og ifølge eksperter, sitter titusenvis av russere i fengsel etter å ha blitt uskyldig dømt for narkotikalovbrudd. Her er noen få eksempler.

«Politimannen ble tatt for å plante heroin, men dem han hadde fått satt i fengsel, sitter fortsatt inne»

7x7, 11. juni 2019

Daniil Kusnetsov

Journalist Ivan Golunov i rettssalen, 8. juni 2019
Bilde: Jevgenyj Feldman, via Wikimedia Commons

Den 6. juni ble spesialkorrespondent for den russiske nettavisen Meduza Ivan Golunov arrestert i sentrum av Moskva etter at det angivelig var blitt oppdaget syntetisk dop i ryggsekken hans. På samme tidspunkt ble det angivelig funnet kokain i boligen hans. Dermed ble journalisten siktet for besittelse av ulovlige stoffer med den hensikt å selge dem. Golunov og kollegene hans var imidlertid sikre på at narkotikaen var plantet. Den 11. juni, etter en massiv folkeaksjon, frafalt politiet anklagene mot Golunov. 7x7 vil minne om andre narkotikasaker hvor skyldspørsmålet har vært åpenbart kun for politiet.