Sider

lørdag 2. juni 2018

Oleg Sentsov sultestreiker på 20ende dagen

Grunndykk
Den ukrainske filmregissøren sitter for tiden fengslet i byen Labytnangi ved Nordishavet. Der ligger Russlands nordligste fengsel. I 2014 ble han arrestert mistenkt for terrorplanlegging, og drøye året etter ble han dømt til tyve års fengsel. Sentsov er født på Krim, var aktiv under Maidan-revolusjonen og har uttalt seg kritisk til Russlands anneksjon av Krimhalvøya. Amnesty og Memorial har erklært Sentsov og aktivistkompisen Oleksandr Koltsjenko for politiske fanger, og EU og USA har fordømt dommen mot de to.

Oleg Sentsov, Ukrainian political prisoner in Russia, 2015
Oleg Sentsov, august 2015
Foto: Anonym. Fra Wikimedia Commons

Oleg Sentsov krever at alle de 64 ukrainske politiske fangene i Russland settes fri (24 i Russland, og 40 på det okkuperte Krim), og han har uttalt at om han dør under fotball-VM, kan det hjelpe andre politiske fanger ved oppmerksomheten det vil skape. Sultestreiken har allerede vakt oppsikt verden over, og aktivister og kjente personligheter aksjonerer og uttrykker sin støtte til Sentsov under banneret #SaveOlegSentsov (se video fra Krym.Realii nedenfor). Også Koltsjenko og den russiske journalisten Sjura Burtin har denne uken startet sultestreik i solidaritet med Sentsov.

Alene på slagmarken

Pavel Kazarin, 29. mai 2018

Jeg har aldri vært i fengsel. Aldri måttet avgi forklaring under tortur. Aldri måttet høre på at folk du knapt kjenner kommer med falske anklager for å få deg til å gå med på tiltalepruting.

Jeg har aldri blitt straffeforfulgt fordi noen ønsker å stige i gradene. Aldri blitt dømt i en rettssak hvor dommen er avgjort på forhånd. Aldri vært sendt til en straffekoloni nord for Polarsirkelen.

Jeg har aldri opplevd å være innenfor et fremmed og fiendtlig innstilt system – et tohodet troll som sakte men sikkert drøvtygger deg i stykker.

Jeg har aldri vært i en situasjon hvor eneste mulighet for å vinne er å sette livet på spill. Dag for dag å måtte overvinne sitt eget overlevelsesinstinkt.

Jeg vet ikke hvordan en langsom død må føles. Når du vet at du slåss mot et system som så å si aldri bakker ut under press.

Jeg kan bare gjette på hvor sterk viljestyrke du må ha for å stille ultimatum mot en stat helt alene. En stat som dessuten ikke pleier å bry seg så mye om enkeltmenneskets skjebne.

Jeg har vanskelig for å forestille meg hvordan det må føles å vite at du ikke vil bli utlevert i en fangeutveksling. Bare fordi Russland har erklært eierskap over deg siden du er registrert som innbygger på Krim. Oleg Sentsov har ikke fått russiske papirer etter anneksjonen, men når har vel Kreml brydd seg med slike trivialiteter?

For to år siden skrev Sentsov et brev fra fengselet. Der ba han om ikke å forsøke å få ham ut for enhver pris.  Han argumenterte med at «det ikke vil føre oss nærmere en seier». Jeg skulle gjerne ha bedt ham om det samme nå.

Jeg skulle gjerne ha fortalt ham at Moskva ikke pleier å ta hensyn til individuelle dødsfall. At det de frykter mest av alt, er å fremstå som svake. At de er vant til å overvinne skjebnen.

Men etter fire år i fengsel har han nok skjønt dette selv. Likevel er han visst sikker på at døden noen ganger kan føre til seier.

Sultestreiken vil nå sitt høydepunkt under fotball VM. En begivenhet som Moskva trenger for å demonstrere sin egen storhet og betydning. Men nå risikerer de at VM blir en demonstrasjon av Sentsovs storhet.  

Vi vet ikke om organisatorene kommer til å rette oppmerksomhet mot Sentsov. Om spillerne kommer til å uttrykk solidaritet med ham. Om fansen kommer til å henge opp bannere med navnet hans på tribunene …

For selv om de ikke gjør det, så kommer ikke Sentsov til å tape noe. Det er bare til tap for dem selv. Men om de gjør det, så vil verdien kunne overgå prislappen.

For det er nettopp verdier krigen har dreid seg om disse fire årene. Og i denne krigen har Oleg valgt side.

Nå gjenstår det for alle andre å velge sin.

*Slutt*

Under er Krym.Realliis oppsummering etter aksjonene til støtte for Sentsov som har funnet sted de siste dagene rundt omkring i verden, fra New York til Sydney.

«Rødt kort til Putin»
New York, St. Petersburg, Warszawa, Bordeaux, Brussel, Strasbourg, London, Krakow, Kiev, Paris, Lisboa, Riga, Tel Aviv, Kazan, Odessa, Roma, Moskva, Sydney, Minsk, Lyon

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar