Propaganda, falske nyheter og mistillit

Grunndykk

Nok en kommentar om fotoshop-saken på 8. mars. Jeg har oversatt nettopp denne fordi den tar opp det enorme problemet med falske nyheter og propaganda i Russland. 

Bakgrunn:
Oleg Kasjin om bløffmakerne på 8. mars
Feminister pågrepet i St. Peresburg og Moskva

Fotoshop er vår nasjonale idé

Hvorfor blomstrer produksjonen av falske nyheter i Russland? 

Gazeta.ru 

Redaksjonen, 10. mars 2017

Aksjonen til medlemmer av feministbevegelsen i Kreml på 8. mars ble en skandale. Det viste seg at et av bildene fra aksjonen var laget ved hjelp av fotoshop, noe som ødela hele kampanjens omdømme. Det blir stadig flere falske nyheter og bilder, og dessuten på alle fronter. Før trodde vi at det i hovedsak var regjeringsvennlige propagandister og profesjonelle politiske løgnhalser som arbeidet innenfor fake-området. Nå viser det seg at dette er et spill som oppsluker alle. Og det betyr at tilliten til alle blir mindre.

Oisann, så det er jeg som har delt en falsk nyhet? Jolkin, DW

Det viste seg at de som dekket feministaksjonen i media ikke hadde observert mye av det de skrev om. De så aktivister i Kreml og aktivister som ble pågrepet av politiet. Men først etterpå fikk de pressemeldingen fra aksjonslederne.

Det var denne som inneholdt den flotte detaljen – fotografiene med banneret «Feminisme er vår nasjonale idé», som feministene tilsynelatende hadde hengt på Kremlmuren og på et av tårnene. Egentlig handlet nyheten ikke om pågripelsen (hos oss pågripes alle mulige slags aktivister fra ulike organisasjoner), men om de skandaløse fotografiene fra pressemeldingen.

Å snike seg forbi sikkerhetsvaktene fra FSO med banner og nødbluss på et bevoktet område, det er virkelig en nyhet. Dataeksperter oppdaget imidlertid ganske fort spor etter grafisk omarbeiding på et av bildene. Det viste seg at en betydningsfull del av aksjonen var falsk. Dette nullet ut poenget med hele påfunnet, og ga det i stedet en negativ effekt. Samfunnet brøt i alle fall ut med ganske sinte formaninger om at «sånt går ikke an».

Ukloke forsøk på å rettferdiggjøre aksjonslederne og ukloke forsøk på å rettferdiggjøre seg selv hørtes blant annet slik ut: «Og hva så om vi ikke hadde gjort det? Det var jo for å få oppmerksomhet. De som er imot det, de prøver bare sverte vår kamp». Men en slik holdning er farlig. Hvis vi rettferdiggjør denne løgnen med en fri forståelse av «kamp for idealer», så blir det mulig å rettferdiggjøre en hvilken som helst løgn.

Selvfølgelig handler ikke dette egentlig om denne aksjonen. Aktivister har jo eksperimentert med fotoshop før også. Men det handler i hovedsak om de som støtter regimet. Da de store skogbrannene var på topp i august 2010, publiserte aktivister fra «Den unge garde» et bilde av «brannslukkingen» hvor en hel rekke detaljer var lagt til med fotoshop, blant annet røyk fra brannen. Men bildet var tatt fra en helt annen sammenheng i 2008. 

Da var det noen unge gutter som forklarte ganske enkelt at «sånn kan man ikke gjøre». Dessuten, i komishowet «Kom igjen, ungdom!» (Dajosj molodjosj!) spilte de ut denne skandalen på følgende måte: en oppdiktet regimevennlig bevegelse «Unge Russland» gjennomførte en patriotisk aksjon hvor de malte «Frelsertårnet» (Spasskaja basjnja) i Kreml i det russiske flaggets farger. Minner det om noe?

Kanskje en forklaring og godlynt humor kunne roet gemyttene. Men så har vi den svært ubeleilige krigen i Ukraina. Her har bransjen for produksjon og reproduksjon av falskheter fått utfolde seg i sin helhet. TV-kanalene har til og med diktet opp folk. De opptrådte som bombeofre fra Donbass i det ene programmet, og bokstavelig talt i det neste var de medlemmer av frivillige bataljoner. På et program i Rossija 1 i mai 2014 ble det vist en video om hendelsene i Donbass som egentlig var spilt inn i 2012 i Kabardino-Balkaria under en antiterroroperasjon. Programleder Ernest Matskjavitsjus ble tvunget til å forklare seg på bloggen sin. Men dette hindret verken russiske eller ukrainske TV-kanaler i å fortsette med å vise, for å si det mildt, ubekreftede videoer og levere ubekreftede nyheter.

Vi kan også minnes sist det russiske parlamentet var samlet, da det kom en strøm av falske nyheter. «Parlamentsmedlemmer vil forby» - videre kunne man legge til praktisk talt hva det måtte være. Ved nærmere gjennomsyn viste seg at «parlamentariker-på-siste-rad-Pupkin» (Vasja Pupkin er et navn som brukes for å betegne en gjennomsnittsrusser, overs.anm.) faktisk hadde klart å si noe liknende, men hans uttalelse kunne på ingen måte generaliseres til alle.

For å kunne presentere arbeidsrapporter, uten å gjøre noe som helst, har byråkrater lært seg å bruke grafiske redigeringsprogrammer. Den siste tiden har man via fotoshop reparert veier, måket snø og satt opp adresseskilt på hus. Dette fører ikke sjelden til avskjedigelser, men det fører heller ikke sjelden (hvis byråkraten ikke blir tatt i juks) til forfremmelse.

I de øverste bildene er veier som er reparert i fotoshop,
De to nederste viser "livets bitre realitet".
Fra Primorskij rajon i St. Petersburg, november 2016
Bilder fra VKontakte, Lakhta online via paperpaper.ru

Vi lever i informasjonssamfunnet. Å orientere seg i dette samfunnet er i ferd med å bli ytterst komplisert. Derfor er fenomenet fake uunngåelig. Nyansatte kommunikasjonsrådgivere blir raskt klare over at falske nyheter er omtrent like effective som ekte nyheter. Massemediene forsøker selvsagt å filtrere vekk åpenbare falskheter, men de klarer det langt fra hver gang. Den virtuelle virkeligheten er tiltrekkende. Fake produseres ofte av svært talentfulle mennesker som vet hvordan de skal «selge» ikke-eksisterende nyheter til mediene.

Det er i denne sammenhengen at vi må yte rettferdighet til feministjentene som lagde bildet – de snurret mange rundt lillefingeren. Men vi sitter igjen med en dårlig smak i munnen: før trodde vi at det i hovedsak var regjeringsvennlige propagandister og profesjonelle politiske løgnhalser som arbeidet innenfor fake-området. Nå viser det seg at dette er et spill som oppsluker alle.

Det russiske samfunnet som helhet har et problem med underskudd på tillit. Hvordan kan man legge langsiktige strategier, hvis enhver kanskje prøver å lure deg bare for å oppnå et øyeblikks suksess?  Dessuten koster det ham ingenting ettersom han, ved å begrunne det med en mystisk hensiktsmessighet, ikke vil lide noen omdømmekostander.

Dette er et kjent problem: mistillit er en av de kraftigste bremsene på den nasjonale økonomien. Og ikke fordi forretningsfolk har mye papirarbeid, men fordi det i morgen kan komme en kontroll og tilbakevise lovligheten med gårsdagens papirarbeid.

Dette er ytterst alvorlig. Den fotoshoppede aksjonen og falske nyheter har en motsatt side: på grunn av opphopningen av negative erfaringer kommer forbrukere av alle typer nyheter til å miste tillit. I dag stoler vi mindre og mindre på propagandistiske nyheter. I morgen kommer vi ikke til å stole på feminister, og i over i morgen moderne kunstnere. Videre kommer vi ikke til å stole på noen som helst.

Oversatt fra gazeta.ru