Hvorfor er det så vanskelig å drive menneskerettighetsarbeid i Kaukasus

Grunndykk

Current Times

Darija Ali-zade, 16. oktober 2018

Av alle de mye omtalte angrepene på menneskerettighetsaktivister i Nord-Kaukasus, er ikke en eneste av dem blitt etterforsket. Derimot blir menneskerettighetsaktivister selv aktivt straffeforfulgt.   

Den 6. oktober ble Amnesty-observatør Oleg Kozlovskij bortført, banket opp og utsatt for en liksomhenrettelse i Ingusjetia. Koslovskij mistenker at gjerningsmennene var fra Senter E (Senteret for bekjempelse av terrorisme). Nå har han dratt fra Russland, og Amnesty International forventer en etterforskning. (Kozlovskij var i Ingusjetia for å observere gateprotestene mot en nylig inngått grenseavtale mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia – se forrige innlegg for mer informasjon om denne saken, o.a.)

Fra en aksjon i Jekateringburg til støtte for blant annet Ojub Titiev (plakaten i midten), oktober 2018
Bilde: Igor Filippov, via Wikimedia Commons

206 gram marijuana – det er den offisielle begrunnelsen for arrestasjonen av Ojub Titiev, lederen for den tsjetsjenske avdelingen til Memorial. Dette er en av de mest omtalte rettsakene i Kaukasus for øyeblikket. Titiev ble arrestert ved starten av året, og har siden sittet i
varetektsfengsel i Gorznyj. Regionale myndigheter nektet å overlate etterforskningen til føderale myndigheter. Huset til Titiev er revet*, og familien hans ble nødt til å dra fra Tsjetsjenia. Til tross for dette nekter han å erkjenne skyld. I september besluttet domstolen at rettsaken skulle gå for lukkede dører. 

I forrige uke fikk Ojub Titiev Vaclav Havel-prisen for sin innsats med å forsvare menneskerettighetene. I et brev, som ble opplest på hans vegne i Strasbourg, skriver Titiev:

«I hjemlandet mitt Tsjetsjenia har ulovlige arrestasjoner og fabrikkerte straffesaker vært vanlig i lang tid. Saken mot meg er et typisk eksempel, og tro meg, det er ikke den verste. Regelen er at fabrikkerte saker følges av trusler og tortur».  

En uke etter arrestasjonen av Titiev ble Memorials kontor i Ingusjetia brent ned, og noen uker senere ble Sirazjudin Datsiev, lederen for organisasjonens dagestanske avdeling, overfalt og skamslått. De skyldige er ikke funnet. 

I Kaukasus veksles angrep på menneskerettighetsaktivister med straffesaker mot dem. Som for eksempel med saken mot den ingusjiske opposisjonspolitikeren Magomed Khazbiev. Han er tiltalt for ulovlig oppbevaring av våpen og for ærekrenkelser mot republikkens myndigheter og Junus-bek Jevkurov personlig (Ingusjetias leder).

Ærekrenkelsene fant man i en video, som Khazbiev hadde publisert høsten 2015. Her kritiserer Khazbiev ikke bare republikkens siloviker, rettssystem og byråkrater, men han forteller også at han skal ha kjøpt dokumenter og overvåkningsmateriale av folk i kretsen i Jevkurov, som beviser at ledelsen i Ingusjetia har vært delaktige i bortførelser og drap.

Etterforskningskomiteen oppfattet dette som en oppfordring til hat. Siden har Khazbiev i tillegg blitt tiltalt for ekstremisme.
  

Den 9. mars 2016 ble en minibuss angrepet av ukjente gjerningsmenn på grensen mellom Tsjetsjenia og Ingusjetia. Bussen var på vei til Groznyj med utenlandske og russiske journalister og menneskerettighetsaktivister fra «Komiteen for forebyggelse av tortur». De ble banket opp, og bussen og tingene deres ble satt fyr på. Til tross for at det finnes et lydopptak av overfallet (journalist fra Mediazona Jegor Skovoroda tok det opp på bånd), og at ofrene har avgitt sin forklaring, er overfallsmennene fortsatt ikke funnet.

I april 2016 ble Zhalaudi Geriev, korrespondent for den uavhengige avisen «Kavkazskij uzel», bortført i Tsjetsjenia, og deretter arrestert. Geirev har siden fortalt at silovikene førte ham ut i skogen, slo og kvelte ham, og truet med å skyte ham. De beskyldte ham for å motarbeide myndighetene i Tsjetsjenia og tvang ham til å innrømme å være i besittelse av marijuana. I september samme år ble Geriev dømt til tre års fengsel.

I slutten av 2017 ble politiker og samfunnsaktivist Ruslan Kutajev satt fri etter nesten fire års fengsel. Retten i Tsjetsjenia hadde tidligere kjent ham skyldig i ulovlig narkotikabesittelse. Kolleger mener imidlertid at den egentlige årsaken var Kutajevs opptreden under en rundebordskonferanse som var viet 70årsmarkeringen av deportasjonen av det tsjetsjenske folk under andre verdenskrig**. Markeringen sammenfalt med OL i Sotsji – ifølge Novaja Gazeta hadde alle de nordkaukasiske delrepublikkene i denne forbindelse fått instruks fra Kreml om ikke å avholde noen arrangementer til minne om ofrene for Stalins undertrykkelser. Kutajev ble arrestert bare få dager etter konferansen.

Den aller mest omtalte saken som gjelder en menneskerettighetsaktivist, er drapet på Natalja Estemirova fra Memorial. Fortsatt er verken drapsmennene eller de som stod bak ugjerningen funnet. 

Portrett av Natalja Estemirova
Av den tsjetsjenske maleren Asia Oumarova
Via Wikimedia Commons

«Det er vanskelig og farlig å være menneskerettighetsaktivist i Russland i dag»

Denis Krivosjejev har snakket med oss om angrepet på Oleg Kozlovskij i Ingusjetia. Krivosjejev er Amnesty Internationals visedirektør for Øst-Europa og Sentral-Asia.

«Det er vanskelig å si om angrepet var rettet mot Oleg som en representant for Amnesty, eller fordi han observerte protestene, eller om det dreier seg om hans tidligere samfunnsengasjement og aktivisme. En ting er klart: Det er veldig vanskelig og farlig å være menneskerettighetsaktivist, observatør og samfunnsengasjert i Russland i dag.

Vi har vært i Ingusjetia flere ganger, på mye vanskeligere oppdrag enn dette – for å etterforske hemmelige henrettelser, forsvinninger osv. Men at noe sånt skulle skje i forbindelse med en fredelig demonstrasjon, slik som i Magas, det hadde ingen forventet. Derfor er det vanskelig for oss å skulle si noe om hva de var ute etter. 

Amnesty sitt arbeid er ikke enkelt og vi ønskes ikke alltid velkommen på de stedene vi reiser til. Men noe slikt som dette har vi ikke opplevd før. Den eneste hendelsen som man kan sammenlikne med, skjedde i 2007, da aktivist fra Memorial Oleg Orlov og et TV-team som reise sammen med ham, ble bortført fra hotellet i Nazran, som også ligger i Ingusjetia, de ble ført ut av byen, truet og trakassert.

Det var en liknende situasjon, men dette skjedde for 11 år siden, det virket som en annen tid. 

Ingusjetia hadde en annen leder og forholdene var annerledes. Det er veldig mye som liksom skal ha forandret seg siden den gangen, men det viser seg altså at det å drive med menneskerettighetsarbeid i Ingusjetia, og trolig i Nord-Kaukasus og Russland generelt, er like farlig som det var den gangen. Det er svært nedslående.

Vi skal jobbe for at det settes i gang en etterforskning av denne hendelsen med Kozlovskij. Magas er en hovedstad, det er overvåkingskameraer overalt og massevis av politifolk i gatene, og på hotellet hvor Kozlovskij bodde, kan personalet ha sett hvem det var som kom for å ta ham – alt dette gjør at det burde være forholdsvis enkelt å etterforske saken. Vi forventer i alle fall at det skjer en utvikling i saken ganske raskt. La oss nå vente til vi har fått konklusjonene av etterforskningen. Og om det ikke skjer, kommer vi til å trekke våre egne konklusjoner». 

«Situasjonen i Ingusjetia har ikke blitt verre enn i Tsjetsjenia»

Tatjana Loksjina fra Human Rights Watch har jobbet i Nord-Kaukasus i hele 16 år. Hun forteller om hvordan situasjonen for menneskerettighetsaktivister som jobber i Kaukasus, kan endre seg på måter man ikke hadde ventet.

Loksjina forteller at hun har reist til Ingusjetia for å observere protestene i regionen, men at hun har valgt å overnatte i Tsjetsjenia fordi det for øyeblikket faktisk er tryggere der. I Ingusjetia er der dessuten problemer med mobildekningen, mens i Tsjetsjenia fungerer mobilnettet som det skal. Loksjina, som jobbet i Tsjetsjenia under den andre tsjetsjenske krig, sier at dagens situasjon gir henne en merkelig følelse. Under krigen var situasjonen nemlig motsatt – da mistet man umiddelbart alle nettforbindelser på grensen inn i Tsjetsjenia. Det var som å dra inn i et svart hull.

Loksjina tror det er mest sannsynlig at målet med «operasjonen» med Kozlovskij var å skremme aktivister og journalister, for å forhindre at flere utenfra reiser til Ingusjetia for å dekke protestene som foregår der. Men hun poengterer at situasjonen i Ingusjetia ikke er verre enn i Tsjetsjenia: Tsjetsjenia styres på en totalitær måte, og enhver kritikk av myndighetene, selv den aller mildeste og selv om det ikke gjøres offentlig, fører til ekstremt harde represalier. I tillegg minner hun at om at det kun er ingusjetere som nå demonstrerer på gaten, mens i Tsjetsjenia er det ingen som tør å heve stemmen. Der er den kun én mann som bestemmer, og det er Ramzan Kadyrov.

Oversatt fra Current Times

Siste to avsnitt er har jeg selv skrevet basert på videointervju med Loksjina

*Over 30 hus i Titievs nabolag ble revet i april fordi det skulle bygges et kjøpesenter på tomten.

** «Under andre verdenskrig ble det fremsatt anklager om at tsjetsjenere og ingusjetere hadde samarbeidet med tyskerne, og som følge av dette ble hele befolkningen deportert i 1944 og republikken oppløst. Minst 25 % av befolkningen mistet livet i forbindelse med deportasjonen. Først i januar 1957 ble republikken gjenopprettet og befolkningen gitt anledning til å vende tilbake» Kilde: Store norske leksikon, Tsjetsjenias historie