Kampen for hukommelsen – rapport fra Sandarmokh

Grunndykk

I 1997 oppdaget et team fra den russiske organisasjonen Memorial 236 massegraver i en skog i Karelen. Her ble nesten 10 000 mennesker henrettet av NKVD under etter Den store terroren mellom 1937 – 1938, mange av dem var fanger fra den beryktede konsentrasjonsleiren på Solovkiøyene i Kvitsjøen. Lederen av Memorial i Karelen, Jurij Dmitriev, som ledet teamet, ble i vinter pågrepet og falsk anklagd blant annet for barnepornografi. Han sitter for tiden i varetekt mens rettsaken går bak lukkede dører.  Memorial har erklært Dmitriev en politisk fange. 

Mot slutten av 80-tallet stod Andrej Sakharov i spissen for å danne Memorial som et talerør for ofrene for statsterrorismen og stalinismen. Russland eldste menneskerettighetsorganisasjon arbeider i dag med å avdekke, undersøke, dokumentere og informere om menneskerettighetsbrudd som ble begått under Sovjetregimet, og som begås i de samme områdene (Russland og tidligere sovjetrepublikker) i dag. Russiske myndigheter har kategorisert Memorial som «utenlandsk agent».

Den 5. august var det minnedag for ofrene i Sandarmokh. Jeg har oversatt nettmagasinet 7X7s rapport fra dagen. 

Karelen: Hedret minnet til ofrene for politisk forfølgelse i minneparken «Sandarmokh»

Oversatt fra 7X7

Skrevet av Sergej Markelov, 05.08.2017

I Karelen ble det markert at det er 80 år siden Den store terroren begynte, og 20 år siden Sandardmokh minnepark ble åpnet. Minnedagen til ofrene for politisk forfølgelse ble markert den 5. august i utkantskogen Sandarmokh, 200 kilometer fra Petrozavodsk. Her ble det oppdaget massegraver etter henrettelser ved skyting under Den store terroren mellom 1937 – 1938. For første gang var ikke Jurij Dmitriev til stedet på minneaksjonen (han er i varetektsfengsel). Han fant henrettelsesstedet, gravde selv opp de falne, og sammenstilte listen
over ofrene. Til 20-års jubileet for åpningen av Sandarmokh kom det internasjonale delegasjoner og utenlandske representanter fra Litauen, Polen, Finland, Sverige, Nederland, Norge, Tyskland, Ukraina og USA. 7X7s korrespondent var også tilstede på minnedagen. 

Om morgenen er det nesten ingen i Sandarmokh. Blant de første som kommer er noen kjente journalister, men de kommer av en annen grunn. 

- Fant den. Massegrava, sier journalist Andrej Tuomi fra Karelen. Han har akkurat kommet krypende ut gjennom det regnvåte buskaset. Nå kommer han gående mot oss.

- Mistet du noen her i 1938? spør Valerij Potasjev, redaktør av den karelske publikasjonen «Tsjernika».

- Ja.

- Jeg også.

Valerij Potasjev var en av de første som kom. Han stod lenge og merket med nøye opp initialene til Ivan Suvorov, bestemorens bror, med en svart markeringstusj på minnesmerket. 

"Mennesker, ikke drep hverandre"

Her finnes hundrevis av slike minnesmerker, ved veien og i skogen, noen nye og noen falleferdige av tre. Jelena Ivanovas bestefar ble arrestert i august 1937, og i oktober ble han henrettet. Han etterlot seg sin gravide kone. Den 22. februar 1938 ble Jelena født. Jelena Ivanova viser oss restene av leppestiften i innskriften.

«Alle første gang vi kom hit, fant vi en påle, og så skrev jeg årstallene med rød leppestift, det var det jeg hadde for hånden. Vi var her i oktober, det var kaldt, vi frøs sånn. Vi ble så rystet at vi skalv av det vi fikk se. Et helt menneskeliv ødelagt. Når jeg drar hit, tenker jeg: «Herregud, for en smal vei de fraktet dem på, sannsynligvis var veien enda verre den gangen», forteller Jelena Ivanova. 

Noen fester metallplater på trærne. Ikke langt unna finnes til og med plater over de første henrettede anarkistene. Fornavn og etternavn på russisk, finsk, engelsk og mange andre språk.  

De offisielle delegasjonene dukker opp utover formiddagen. Nærmere 200 mennesker gikk i korsprosesjon, internasjonale grupper deltok, og representanter fra de utenlandske konsulatene til Tyskland, Litauen, Estland, Polen, Nederland, Finland og Ukraina. 

I år var første gang USAs generalkonsul Thomas Leary besøkte Sandarmokh. Heidi Olufsen, kongeriket Norges generalkonsul, hadde kommet fra Sankt Petersburg med mann og barn. 

«Jeg syns at også dette er viktig for mine barn, som for andre mennesker: å få lære om det som skjedde for 80 år siden, for å minnes dem og for at det ikke skjer igjen. Jeg liker veldig godt innskriften på en av steinene ved inngangen til parken: mennesker skal ikke drepe mennesker, men skal respektere og verdsette hverandre og menneskerettighetene», sa Heidi Olufsen.

«Dmitriev (Jurij Dmitriev, den karelske historikeren som oppdaget Sandarmokh) har utført et veldig viktig arbeid med «Memorial», sammen med sine kolleger. De fant dette stedet og oppdaget sannheten om de mange ofrene som er begravet her. Det er en veldig viktig historisk lærdom, ikke bare for Russland, men for hele verden. Den mengden mennesker som har kommet hit i dag, understreker betydningen av dette stedet og av Dmitrievs arbeid. Jeg håper at rettssaken mot Dmitriev vil bli rimelig og rettferdig».

Det var mange som snakket om Jurij Dmitriev, lederen av «Memorials» avdeling i Karelen. For første gang ble minnedagen gjennomført uten ham. Det er denne mannen vi kan takke for at dette minnestedet eksisterer. Aleksandr Spjasjtsjin fra Zaonezje fant sin omkomne slektning da han henvendte seg til Dmitriev.

«Jeg fikk ikke snakket mye med ham, men jeg gikk til ham personlig. Han fortalte meg at min bestefar ble begravd sammen med 272 mennesker. En stor grav, og kun en dame», fortalte Spjasjtsjin.

Mange av slektningene som i årevis har kommet hit på minnedagen, fikk vite om sine forfedres gravsted takket være Jurij Dmitriev. Hans datter Jekaterina Klodt henvendte seg til dem fra scenen, mens hun kjempet for å holde tårene tilbake:

«Pappa hilser dere alle med stor takk, han føler deres støtte, han er veldig takknemlig for at dere husker hva han har gjort. Tusen takk!»

Applausen fulgte henne ned fra scenen. Lederen for forsknings- og informasjonssenteret «Memorial» Irina Fliege sa at det er mange runde årsmarkeringer i 2017 – det er tid for å gjøre opp status.

«I dag er det 20 år siden vår ekspedisjon, Jurij Dmitriev, Veniamin Ioffe og jeg, oppdaget disse massegravene i denne skogen. Den gangen tenkte vi at det var det hele, en linje var trukket mellom fortiden og nåtiden. Og nå i dag skulle vi bare minnes det som var skjedd. Men slik ble det ikke. Vår venn og kollega, Jurij Dmitriev, er i fengsel. Fra varetekten i Petrozavodsk fortsetter han kampen, ikke bare for sin egen frihet og verdighet, mot de ærekrenkelsene han er blitt utsatt for. Saken mot Jurij Dmitriev har blitt en av milepælene i kampen for hukommelsen, verdigheten og friheten. I dag er vi alle med Jurij Dmitriev, og han er her sammen med oss», sa Fliege.

Etter møtet ble det samlet inn underskrifter til støtte for Jurij Dmitriev. Representanter fra ulike religiøse trossamfunn holdt minneseremonier. Ved det polske minnesmerket lød bønner. Ved siden av et minnekors hørtes ukrainsk sang. 

I år er minnedagen lagt til 80-årsmarkeringen for begynnelsen av Den store terroren. I 1997 oppdaget Jurij Dmitriev og hans søksteam massegravene her. I 1998 ble det reist et ortodoks kapell og satt ned et monument med relieffet «Skutt med englevakt» (av Grigorij Saltup) på gravlunden som Memorial har fått i stand.

Sandarmokh er et av de største nordvestlige gravstedene for ofre etter massehenrettelsene mellom 1937 – 1938. Ifølge arkivdata ble det i løpet av 14 måneder henrettet 3 500 innbyggere fra Karelen, nærmere 3 000 fanger fra Kvitsjø-Østersjøen arbeidsleir og 1111 fanger fra Solovki-leiren. I Sandarmokh er det begravet representanter fra over 60 nasjonaliteter: 2154 russere, 762 finner, 676 kareler, 493 ukrainere, 212 polakker, 184 tyskere, 89 hviterussere.

Jurij Dmitriev ble pågrepet i leiligheten sin den 13. desember 2016. Han er anklaget for å ha produsert pornografiske bilder av sin egen adoptivdatter. Historikerens forsvarer mener at Memorial-lederens fotografier er en dagbok som viser helseutviklinga til jenta som var veldig tynn.

Den lukkede rettsaken har pågått i Petrozavodsk tingrett siden den 1. juni. Jurij Dmitriev ble umiddelbart tiltalt på tre punkter. I tillegg til produksjon av pornografisk bilder av mindreårige, blir Dmitriev tiltalt etter straffelovens paragraf 135 («Utuktig omgang uten bruk av vold») og 222 («Ulovlig besittelse av skytevåpen»).  

Den 33. juni uttalte medisinprofessor og president for det nasjonale instituttet for sexologi Lev Sjtsjeglov seg i retten. Han sa at det i rettssaken mot Dmitriev ikke finnes pornografiske bilder.

Mens Dmitriev har sittet i varetekt, har hundrevis av mennesker stått fram for å støtte ham: forfattere, forskere, aktivister, menneskerettighetsforkjempere, journalister, musikere, skuespillere, ortodokse prester og deltakere på den internasjonale minnedagen til ofrene for Den store terroren. Forfatter Dmitrij Bykov, musiker Boris Grebensjtsjikov, skuespiller Jevgenij Tsyganov, forfatter Aleksandr Arkhangelskij og regissør Andrej Zvjagintsev har alle laget videoopptak med støtte til Dmitriev. 

Les mer

The Barents Observer: Karelian historian Yuri Dmitriev recognized as political prisoner
NRK: Redd Jurij Dmitriev
Aftenposten: I årevis avdekket Dmitriev Stalins forbrytelser. Nå blir han selv forfulgt, hevder menneskerettighetsaktivister
Memorials hjemmeside: Les mer om Jurij Dmitriev